av Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter

Insect Bite Hypersensitivity, eller sommereksem som vi ofte sier på norsk, er en arvelig, kronisk og sesongbetont hudlidelse hos hest (Riek 1953; Broström et al. 1987). Sommereksem skyldes allergi mot spyttet til sviknotten culicoides spp, hester kan også få tilsvarende allergisk reaksjon mot svartfluer eller andre insekter (Riek 1953; Mellor og McCraig 1974; Hellberg et al. 2009; Schurink et al. 2012). Hester som er hardt angrepet kan i ekstreme tilfeller klø så mye at de får åpne sår og disse sårene kan bli betente (Baker og Quinn 1978; Halldórdsóttir og Larsen 1991).

    Hester med eksem må ofte bruke dekken store deler av sommeren (Foto: Karen Groneng)

    Sommereksem er fremfor alt en lidelse som påvirker hestens velferd og helse negativt. Hovedsakelig grunnet den allergiske kløen og det den medfører av kløe, sår og smerter. Imidlertid kan også forsøk på å forhindre at hesten utsettes for knotten, eller ulike typer behandlinger også påvirke hesten negativt. Eksempler på dette er bruk av dekken i sommerhalvåret, oppstalling innendørs og bruk av ulike typer insektmidler (Meiswinkel et al. 2000; Papadopoulos et al. 2010). Sommereksem har i tillegg en økonomisk side for hesteeieren fordi bruk av ulike typer behandlinger er både kostnads- og tidkrevende. En hest med sommereksem kan også ha lavere markedsverdi.

    Hvilke raser har sommereksem?

    Sommereksem er rapportert og studert hos en hel rekke hesteraser, deriblant; engelsk fullblod, quarter, morgan, fullblodsaraber, exmoor, appaloosa, varmblods ridehest, frieser, haflinger, fjordhest, tinker, exmoor, welsh, new forest, shetlandsponni, islandshest samt flere ulike ponnityper og andre ulike lokale raser inkludert kaldblodshester. Land hvor lidelsen er rapportert og studert er blant annet Nederland, Belgia, Storbritannia, Tsjekkia, Norge, Canada, Israel, Japan, Sverige, Danmark og Tyskland (Nakamura et al. 1956; Braverman et al. 1983; Broström et al. 1987; Unkel et al. 1987; Anderson 1988; Halldórdsóttir og Larsen 1991; Marti et al. 1992; Lazary et al. 1994; Littlewood 1998; Bjornsdottir et al. 2006; van Grevenhof et al. 2007; Eriksson et al. 2008; Hofmanova et al. 2008; van den Boom et al. 2008; Schurink et al. 2009; Peeters et al. 2010; Schurink et al. 2011; Klumplerova et al. 2013; Shresta et al. 2015). I tillegg vet vi at sommereksem opptrer i mange raser og områder uten at det er gjort spesifikke studier på dette de siste årene.

    Arv + miljø = sant

    Siden sommereksem er en allergisk reaksjon vil hesten kunne være fullstendig symptomfri i ett miljø, men hardt angrepet i et annet. Dette er helt logisk da man ikke har en allergisk reaksjon med mindre det man er allergisk mot er tilstede. Med andre ord, ingen knott = ingen kløe. Selv om hesten befinner seg et sted uten knott og dermed ikke har symptomer, så betyr det ikke at den ikke har sommereksem. Mangelen på symptomer skyldes bare at den ikke er utsatt for det den er allergisk mot. Et velkjent eksempel på hester som har genetisk anlegg for å utvikle sommereksem, men som ikke viser symptomer er islandshester som importeres fra Island. På Island finnes ikke denne knotten, og de har derfor heller ikke symptomer. Hester som importeres fra Island vil ofte ha sterkere reaksjoner enn islandshester som er født i land med knott. Det er ingen som helt vet hvorfor importerte islandshester reagerer sterkere, men det spekuleres i at det skyldes at de tidligere ikke har vært utsatt for knotten og derfor reagerer sterkere når det først skjer (Broström et al. 1987; Björnsdóttir et al. 2006).

      Foto: Ingvild Nygård Sveen

      En studie i Nederland så på nettopp sammenhengen mellom miljø og symptomer (Schurink et al. 2012). Det ble funnet en klar sammenheng mellom regioner og måned på året når det gjaldt forekomst av sommereksem hos hestene i studien. Hester i regioner med leirjord, skogsvegetasjon, lite årlig nedbør, få kalde, og mange varme dager per år hadde større forekomst av sommereksem (van Grevenhof et al. 2007), enn hester i regioner som lå langs kysten og som typisk har mye vind, noe som reduserer tettheten av knotten (Meiswinkel et al. 2000). Tilstedeværelsen og mengden av knott varierer fra år til år og måned til måned avhengig av miljøfaktorer (Takken et al. 2008). Siden den allergiske reaksjonen hos hesten er avhengig av at knotten er tilstede vil også symptomer hos hester med lidelsen kunne variere fra år til år selv om hesten befinner seg på samme sted.

      Det er funnet enkelte risikofaktorer som for å utvikle sommereksem som alder, hold, pelsfarge, region år, rase, kjønn etc. selv om det så langt ikke har vært mulig å entydig bevise en slik sammenheng. (Braverman et al. 1983; Halldórdsóttir og Larsen 1991; van den Boom et al. 2008).

      Hvor vanlig og arvelig er sommereksem?

      Alle studier som er gjort viser at sommereksem skyldes underliggende genetikk, og alt som skyldes gener er i prinsippet arvelig. Den første mistanken om at lidelsen var arvelig kom på bakgrunn av at sommereksem gikk igjen i enkelte familier (Riek 1953; Braverman et al. 1983; Anderson et al. 1988; Gerber 1989; Littlewood 1998; van Grevenhof et al. 2007).

        Foto: Rita Bjorli

        Sommereksem er en binær egenskap, det betyr at enten så har man egenskapen eller så har man den ikke. Vanlig beregning av arvegrader baserer seg på at egenskapene er normalfordelte, det betyr at det er en variasjon i det man observerer, fra veldig lite til veldig mye (f.eks. høyde). Siden sommereksem ikke er normalfordelt så beregnes arvegraden på noen man kaller en underliggende skala. Denne skalaen beskriver sannsynligheten for at hesten skal arve sommereksem fra ikke sannsynlig til veldig sannsynlig. Sannsynligheten for sykdomsutvikling er altså normalfordelt og det er mulig å beregne arvegrader for dette. Arvegrader for sannsynligheten for sykdomsutvikling kalles ofte arvegrader på den underliggende skalaen og det er slike arvegrader som presenteres under.

        Hos nederlandske shetlandsponnier hadde 8,8% av hestene sommereksem og en arvegrad på 0,24. Ulike studier på islandshest rapporterer om frekvenser på 8-18% og arvegrader mellom 0,27-0,33. Belgisk varmblodshest 10% og arvegrad på 0,65. Frieser har en forekomst på 18,2% og arvegrad på 0,16. (Eriksson et al. 2008; Peeters et al., 2010; Schurink et al. 2009; Schurink et al. 2009). Til sammenligning så ligger arvegradene på bruksegenskaper som skritt, trav og galopp hos ridehest på et sted mellom 0,2 til 0,5 avhengig av målemetode og utvalg av hester, mens arvegraden for hestens type ligger noe høyere, rundt 0,4-0,5 (Hellsten et al. 2006). Arvegrader for konkurranseprestasjon hos islandshest ligger eksempelvis mellom 0,18-0,35 (Álbertsdóttir 2007). Generelt sier vi at arvegrader rundt 0,2 og over er relativt høye arvegrader.

        Sommereksem er altså beviselig arvelig uavhengig av hesterase og dermed mulig å unngå ved fornuftig og målrettet avl. Simuleringsstudier har vist at forekomsten av sommereksem hvis man antar en arvegrad på 0,2 kan reduseres ved å ikke bruke hester med kliniske symptomer i avl (Unkel et al. 1987). Spørsmålet er da, burde man som oppdretter avle på hester med kliniske symptomer på sommereksem? Det enkle svaret på dette er NEI. Lidelsen er i seg selv såpass plagsom for hesten at den antagelig faller inn under §18a i forskrift om reinavla/registrerte dyr av hestefamilien som forbyr avl på hester med genetiske lidelser, eller som er bærere av slike.

        I tillegg så er det for de nasjonale hesterasene sitt vedkommende snakk om lukkede og små populasjoner av hester hvor spredning av sykdomsgener kan få stor negativ betydning. For raser som våre nasjonale raser er «føre var» -prinsippet viktig fordi det er lettere og tryggere å forhindre spredning av skadelige gener i en populasjon enn å drive brannslokking ved et senere tidspunkt.

          Foto: Rita Bjorli

          Få stambøker selekterer aktivt mot sommereksem, og til tross for at for eksempel stambokens regler for shetlandsponnier i Nederland sier at «kliniske symptomer skal ikke observeres på avlsdyr», så bedekkes avlshopper med kliniske symptomer. Avlerne er altså ikke sitt ansvar bevisst, uvisst av hvilken grunn, men vi vet at det også hos norske hesteeiere finnes oppdrettere som ikke tar inn over seg alvorlighetsgraden av sommereksem og som ikke vedkjenner seg at det er en arvelig sykdom.

          Hest er hest i denne sammenhengen og det er ingenting som tilsier at sommereksem hos våre nasjonale raser har en annen genetikk eller utspring enn hos raser som det til nå er gjort genetiske studier på.

          Et stort internasjonalt EU-prosjekt på hest som forsøker å identifisere genene bak utvalgte arvelige lidelser (Horsegene) har inkludert sommereksem som én av tre lidelser de fokuserer på. Ved å utvikle metoder for gentesting av hestene kan man gjøre en mer spesifikk jobb når det gjelder å unngå å bruke hester med sommereksem i avlsarbeidet.  Hingster kåres for eksempel ofte allerede ved tre års alder og på et tidspunkt på året hvor insektene ikke er aktive. Kliniske symptomer opptrer i snitt når hestene er mellom to- og fire år gamle og er avhengig av at knotten er tilstede i hestens miljø.  (Anderson et al. 1988; Eriksson et al. 2008; van den Boom et al. 2008). Dermed er dagens utvalg av hingster basert på kliniske observasjoner usikkert.

          Frem til en gentest for sommereksem er tilgjengelig bør den generelle anbefalingen være at hester som har eller har hatt kliniske symptomer ikke skal brukes i avl, og det er opp til den enkelte oppdretter å være ansvarlig og ikke bruke slike hester i alven.

          Referanseliste

          Albertsdóttir, E., Eriksson, S., Näsholm, A., Strandberg, E., Árnason, Th. 2007. Genetic analysis of competition data on Icelandic horses. Livest. Sci 110 242–250

          Anderson, G.S., Belton, P., Kleider, N. 1988. The hypersensitivity of horses to Culicoides bites in British Columbia. Can. Vet. J. 29: 718-723.

          Baker, K., Quinn, P.J. (1978). A report on clinical aspects and histopathology of sweet itch. Equine Veterinary Journal 10, 243-248.

          Björnsdóttir, S., Sigvaldadóttir, J., Broström, H., Langvad, B., Sigurᵭsson, Á. 2006. Summer eczema in exported Icelandic horses: Influence of environmental and genetic factors. Acta. Vet. Scand. 48:3

          Braverman, Y., Ungar‐Waron, H., Frith, K., Adler, H., Danieli, Y., Baker, K.P., Quinn, P.J.,  1983. Epidemiological and immunological studies of sweet itch in horses in Israel. Vet. Rec. 112:521‐524

          Broström, H., Larsson, Å., Troedsson, M., 1987. Allergic dermatitis (sweet itch) of Icelandic horses in Sweden: An epidemiological study. Equine Vet. J. 19:229‐236.

          Eriksson S, Grandinson K, Fikse WF et al. Genetic analysis of insect bite hypersensitivity (summer eczema) in Icelandic horses. Animal. 2008 Mar; 2(3):360-5

          Halldórdsóttir, S., Larsen, H.J., 1991. An epidemiological study of summer eczema in Icelandic horses in Norway. Equine Vet. J. 23:296‐299.

          Hellberg, W., Wilson, A.D., Mellor, P., Doherr, M., Torsteinsdottir, S., Zurbriggen, A., Jungi, T., Marti, E., 2006. Equine insect bite hypersensitivity: immunoblot analysis of IgE and IgG subclass responses to Culicoides nubeculosus salivary gland extract. Vet. Immunol. Immunopathol. 113, 99–112

          Hofmanová, B., Majzlík, I., Jakubec, V., Vostrý, L., 2008. Phenotypic occurrence of allergic eczema in Old Kladruber horses. 59th Annual Meeting of the European Association for Animal Production, Vilnius, Lithuania, 24‐27 August 2008 (p. 174).

          Klumplerova, M., Vychodilova, L., Bobrova, O., Cvanova, M., Futas, J., Janova, E., Vyskocil, M., Vrtkova, I., Putnova, L., Dusek, L., Marti, E., Horin, P.. 2013 Major histocompatibility complex and other allergy-related candidate genes associated with insect bite hypersensitivity in Icelandic horses. Mol Biol Rep. 2013 Apr;40(4):3333-40

           

          Lazary S, Marti E, Szalai G, Gaillard C, Gerber H. Studies on the frequency and associations of equine leucocyte antigens in sarcoid and summer dermatitis. Anim Genet. 1994;25(Suppl 1):75–80

          Littlewood, J.D., 1998. Prevalence of recurrent seasonal pruritus (‘sweet itch’) in British and German shire horses. Vet. Rec. 142:66‐67.

          Marti, E., Gerber, H., Lazary, S., 1992. On the genetic basis of equine allergic diseases: II. Insect bite dermal hypersensitivity. Equine Vet. J. 24:113‐117.

          Meiswinkel, R., Baylis, M., Labuschagne K., 2000. Stabling and the protection of horses from Culicoides bolitinos (Diptera: Ceratopogonidae), a recently identified vector of African horse sickness. Bull. Entomol. Res. 90:509‐515

          Mellor PS, McCraig J. The probable cause of «sweet itch» in England. Vet Rec. 1974;95(18):411–415. doi: 10.1136/vr.95.18.411.

          Nakamura, R., Matsuhashi, A., Yamashita, N., Yamamoto, T., 1956. Studies on kasen of horses in Hokkaido. III. Research on the actual state of the disease. Jap. J. Vet. Res. 4:81‐88.

          Papadopoulos, E., Rowlinson, M., Bartram, D., Carpenter, S., Mellor, P., Wall, R., 2010. Treatment of horses with cypermethrin against the biting flies Culicoides nubeculosus, Aedes aegypti and Culex quinquefasciatus. Vet. Parasitol. 169:165‐ 171.

          Peeters, L.M., Verlinden, T., Brebels, M., Buys, N., Janssens, S., 2010. Environmental factors affecting the prevalence of insect bite hypersensitivity in Belgian warmblood horses in Vlaanderen. Comm. Appl. Biol. Sci. 76:205‐209

          Riek, R.F., 1953. Studies on allergic dermatitis (“Queensland itch”) of the horse. I. – description, distribution, symptoms and pathology. Aust. Vet. J. 29:177‐184

          Schurink, A., van Grevenhof, E.M., Ducro, B.J., van Arendonk, J.A.M., 2009. Heritability and repeatability of insect bite hypersensitivity in Dutch Shetland breeding mares. J. Anim. Sci. 87:484‐490.

          Schurink, A., Ducro, B.J., Heuven, H.C.M., van Arendonk, J.A.M., 2011. Genetic parameters of insect bite hypersensitivity in Dutch Friesian broodmares. J. Anim. Sci. 89:1286‐1293.

          Schurink, A. 2012. Insect bite hypersensitivity in horses: genetic and epidemiological analysis. 168 pages PhD thesis, Wageningen University, the Netherlands (2012). ISBN 978‐94‐6173‐356‐6

          Shrestha M, Eriksson S, Schurink A, Andersson LS, Sundquist M, Frey R, et al. Genome-Wide Association Study of Insect Bite Hypersensitivity in Swedish-Born Icelandic Horses. J Hered. 2015; 106: 366–374

          Takken, W., Verhulst, N., Scholte, E.‐J., Jacobs, F., Jongema, Y., van Lammeren, R., 2008. The phenology and population dynamics of Culicoides spp. in different ecosystems in The Netherlands. Prev. Vet. Med. 87:41‐54.

          Hellsten, E.T., Viklund, Å., Koenen, E.P.C., Ricard, A., Bruns, E., Philipsson, J. 2006. Review of genetic parameters estimated at stallion and young horse performance tests and their correlations with later results in dressage and show-jumping. Livest. Sci. 103 1-12.

          Unkel, M., Simon, D., Mayer, M., Sommer, H., 1987. Studies on the genetic basis of sweet itch in Island horses. Z. Tierzücht. Züchtungsbiol. 104:217‐230 (in German).

          van den Boom, R., Ducro, B., Sloet van Oldruitenborgh‐Oosterbaan, M.M., 2008. Identification of factors associated with the development of insect bite hypersensitivity in horses in the Netherlands. Tijdschr. Diergeneeskd. 133:554‐ 559

          van Grevenhof, E.M., Durco, B., Heuven, H.C.M., Bijma, P., 2007. Identification of environmental factors affecting the prevalence of insect bite hypersensitivity in Shetland ponies and Friesian horses in the Netherlands. Equine Vet. J. 39:69‐73.

          Share This