{"id":3177,"date":"2017-05-11T20:23:08","date_gmt":"2017-05-11T18:23:08","guid":{"rendered":"http:\/\/fjordhest.net\/blogg\/?p=3177"},"modified":"2017-05-11T20:23:41","modified_gmt":"2017-05-11T18:23:41","slug":"sommereksem-insect-bite-hypersensitivity","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/2017\/05\/11\/sommereksem-insect-bite-hypersensitivity\/","title":{"rendered":"Sommereksem (Insect Bite Hypersensitivity)"},"content":{"rendered":"

av Siri Furre, PhD, fagr\u00e5dgiver Norsk Hestesenter<\/em><\/p>\n

Insect Bite Hypersensitivity, eller sommereksem som vi ofte sier p\u00e5 norsk, er en arvelig, kronisk og sesongbetont hudlidelse hos hest (Riek 1953; Brostr\u00f6m et al. 1987). Sommereksem skyldes allergi mot spyttet til sviknotten culicoides spp, <\/em>hester kan ogs\u00e5 f\u00e5 tilsvarende allergisk reaksjon mot svartfluer eller andre insekter (Riek 1953; Mellor og McCraig 1974; Hellberg et al. 2009; Schurink et al. 2012). Hester som er hardt angrepet kan i ekstreme tilfeller kl\u00f8 s\u00e5 mye at de f\u00e5r \u00e5pne s\u00e5r og disse s\u00e5rene kan bli betente (Baker og Quinn 1978; Halld\u00f3rds\u00f3ttir og Larsen 1991).<\/p>\n

\"\"

Hester med eksem m\u00e5 ofte bruke dekken store deler av sommeren (Foto: Karen Groneng)<\/p><\/div>\n

Sommereksem er fremfor alt en lidelse som p\u00e5virker hestens velferd og helse negativt. Hovedsakelig grunnet den allergiske kl\u00f8en og det den medf\u00f8rer av kl\u00f8e, s\u00e5r og smerter. Imidlertid kan ogs\u00e5 fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forhindre at hesten utsettes for knotten, eller ulike typer behandlinger ogs\u00e5 p\u00e5virke hesten negativt. Eksempler p\u00e5 dette er bruk av dekken i sommerhalv\u00e5ret, oppstalling innend\u00f8rs og bruk av ulike typer insektmidler (Meiswinkel et al. 2000; Papadopoulos et al. 2010). Sommereksem har i tillegg en \u00f8konomisk side for hesteeieren fordi bruk av ulike typer behandlinger er b\u00e5de kostnads- og tidkrevende. En hest med sommereksem kan ogs\u00e5 ha lavere markedsverdi.<\/p>\n

Hvilke raser har sommereksem? <\/strong><\/p>\n

Sommereksem er rapportert og studert hos en hel rekke hesteraser, deriblant; engelsk fullblod, quarter, morgan, fullblodsaraber, exmoor, appaloosa, varmblods ridehest, frieser, haflinger, fjordhest, tinker, exmoor, welsh, new forest, shetlandsponni, islandshest samt flere ulike ponnityper og andre ulike lokale raser inkludert kaldblodshester. Land hvor lidelsen er rapportert og studert er blant annet Nederland, Belgia, Storbritannia, Tsjekkia, Norge, Canada, Israel, Japan, Sverige, Danmark og Tyskland (Nakamura et al. 1956; Braverman et al. 1983; Brostr\u00f6m et al. 1987; Unkel et al. 1987; Anderson 1988; Halld\u00f3rds\u00f3ttir og Larsen 1991; Marti et al. 1992; Lazary et al. 1994; Littlewood 1998; Bjornsdottir et al. 2006; van Grevenhof et al. 2007; Eriksson et al. 2008; Hofmanova et al. 2008; van den Boom et al. 2008; Schurink et al. 2009; Peeters et al. 2010; Schurink et al. 2011; Klumplerova et al. 2013; Shresta et al. 2015). I tillegg vet vi at sommereksem opptrer i mange raser og omr\u00e5der uten at det er gjort spesifikke studier p\u00e5 dette de siste \u00e5rene.<\/p>\n

Arv + milj\u00f8 = sant<\/strong><\/p>\n

Siden sommereksem er en allergisk reaksjon vil hesten kunne v\u00e6re fullstendig symptomfri i ett milj\u00f8, men hardt angrepet i et annet. Dette er helt logisk da man ikke har en allergisk reaksjon med mindre det man er allergisk mot er tilstede. Med andre ord, ingen knott = ingen kl\u00f8e. Selv om hesten befinner seg et sted uten knott og dermed ikke har symptomer, s\u00e5 betyr det ikke at den ikke har sommereksem. Mangelen p\u00e5 symptomer skyldes bare at den ikke er utsatt for det den er allergisk mot. Et velkjent eksempel p\u00e5 hester som har genetisk anlegg for \u00e5 utvikle sommereksem, men som ikke viser symptomer er islandshester som importeres fra Island. P\u00e5 Island finnes ikke denne knotten, og de har derfor heller ikke symptomer. Hester som importeres fra Island vil ofte ha sterkere reaksjoner enn islandshester som er f\u00f8dt i land med knott. Det er ingen som helt vet hvorfor importerte islandshester reagerer sterkere, men det spekuleres i at det skyldes at de tidligere ikke har v\u00e6rt utsatt for knotten og derfor reagerer sterkere n\u00e5r det f\u00f8rst skjer (Brostr\u00f6m et al. 1987; Bj\u00f6rnsd\u00f3ttir et al. 2006).<\/p>\n

\"\"

Foto: Ingvild Nyg\u00e5rd Sveen<\/p><\/div>\n

En studie i Nederland s\u00e5 p\u00e5 nettopp sammenhengen mellom milj\u00f8 og symptomer (Schurink et al. 2012). Det ble funnet en klar sammenheng mellom regioner og m\u00e5ned p\u00e5 \u00e5ret n\u00e5r det gjaldt forekomst av sommereksem hos hestene i studien. Hester i regioner med leirjord, skogsvegetasjon, lite \u00e5rlig nedb\u00f8r, f\u00e5 kalde, og mange varme dager per \u00e5r hadde st\u00f8rre forekomst av sommereksem (van Grevenhof et al. 2007), enn hester i regioner som l\u00e5 langs kysten og som typisk har mye vind, noe som reduserer tettheten av knotten (Meiswinkel et al. 2000). Tilstedev\u00e6relsen og mengden av knott varierer fra \u00e5r til \u00e5r og m\u00e5ned til m\u00e5ned avhengig av milj\u00f8faktorer (Takken et al. 2008). Siden den allergiske reaksjonen hos hesten er avhengig av at knotten er tilstede vil ogs\u00e5 symptomer hos hester med lidelsen kunne variere fra \u00e5r til \u00e5r selv om hesten befinner seg p\u00e5 samme sted.<\/p>\n

Det er funnet enkelte risikofaktorer som for \u00e5 utvikle sommereksem som alder, hold, pelsfarge, region \u00e5r, rase, kj\u00f8nn etc. selv om det s\u00e5 langt ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 entydig bevise en slik sammenheng. (Braverman et al. 1983; Halld\u00f3rds\u00f3ttir og Larsen 1991; van den Boom et al. 2008).<\/p>\n

Hvor vanlig og arvelig er sommereksem? <\/strong><\/p>\n

Alle studier som er gjort viser at sommereksem skyldes underliggende genetikk, og alt som skyldes gener er i prinsippet arvelig. Den f\u00f8rste mistanken om at lidelsen var arvelig kom p\u00e5 bakgrunn av at sommereksem gikk igjen i enkelte familier (Riek 1953; Braverman et al. 1983; Anderson et al. 1988; Gerber 1989; Littlewood 1998; van Grevenhof et al. 2007).<\/p>\n

\"\"

Foto: Rita Bjorli<\/p><\/div>\n

Sommereksem er en bin\u00e6r egenskap, det betyr at enten s\u00e5 har man egenskapen eller s\u00e5 har man den ikke. Vanlig beregning av arvegrader baserer seg p\u00e5 at egenskapene er normalfordelte, det betyr at det er en variasjon i det man observerer, fra veldig lite til veldig mye (f.eks. h\u00f8yde). Siden sommereksem ikke er normalfordelt s\u00e5 beregnes arvegraden p\u00e5 noen man kaller en underliggende skala. Denne skalaen beskriver sannsynligheten for at hesten skal arve sommereksem fra ikke sannsynlig til veldig sannsynlig. Sannsynligheten for sykdomsutvikling er alts\u00e5 normalfordelt og det er mulig \u00e5 beregne arvegrader for dette. Arvegrader for sannsynligheten for sykdomsutvikling kalles ofte arvegrader p\u00e5 den underliggende skalaen og det er slike arvegrader som presenteres under.<\/p>\n

Hos nederlandske shetlandsponnier hadde 8,8% av hestene sommereksem og en arvegrad p\u00e5 0,24. Ulike studier p\u00e5 islandshest rapporterer om frekvenser p\u00e5 8-18% og arvegrader mellom 0,27-0,33. Belgisk varmblodshest 10% og arvegrad p\u00e5 0,65. Frieser har en forekomst p\u00e5 18,2% og arvegrad p\u00e5 0,16. (Eriksson et al. 2008; Peeters et al., 2010; Schurink et al. 2009; Schurink et al. 2009). Til sammenligning s\u00e5 ligger arvegradene p\u00e5 bruksegenskaper som skritt, trav og galopp hos ridehest p\u00e5 et sted mellom 0,2 til 0,5 avhengig av m\u00e5lemetode og utvalg av hester, mens arvegraden for hestens type ligger noe h\u00f8yere, rundt 0,4-0,5 (Hellsten et al. 2006). Arvegrader for konkurranseprestasjon hos islandshest ligger eksempelvis mellom 0,18-0,35 (\u00c1lbertsd\u00f3ttir 2007). Generelt sier vi at arvegrader rundt 0,2 og over er relativt h\u00f8ye arvegrader.<\/p>\n

Sommereksem er alts\u00e5 beviselig arvelig uavhengig av hesterase og dermed mulig \u00e5 unng\u00e5 ved fornuftig og m\u00e5lrettet avl. Simuleringsstudier har vist at forekomsten av sommereksem hvis man antar en arvegrad p\u00e5 0,2 kan reduseres ved \u00e5 ikke bruke hester med kliniske symptomer i avl (Unkel et al. 1987). Sp\u00f8rsm\u00e5let er da, burde man som oppdretter avle p\u00e5 hester med kliniske symptomer p\u00e5 sommereksem? Det enkle svaret p\u00e5 dette er NEI. Lidelsen er i seg selv s\u00e5pass plagsom for hesten at den antagelig faller inn under \u00a718a i forskrift om reinavla\/registrerte dyr av hestefamilien som forbyr avl p\u00e5 hester med genetiske lidelser, eller som er b\u00e6rere av slike.<\/p>\n

I tillegg s\u00e5 er det for de nasjonale hesterasene sitt vedkommende snakk om lukkede og sm\u00e5 populasjoner av hester hvor spredning av sykdomsgener kan f\u00e5 stor negativ betydning. For raser som v\u00e5re nasjonale raser er \u00abf\u00f8re var\u00bb -prinsippet viktig fordi det er lettere og tryggere \u00e5 forhindre spredning av skadelige gener i en populasjon enn \u00e5 drive brannslokking ved et senere tidspunkt.<\/p>\n

\"\"

Foto: Rita Bjorli<\/p><\/div>\n

F\u00e5 stamb\u00f8ker selekterer aktivt mot sommereksem, og til tross for at for eksempel stambokens regler for shetlandsponnier i Nederland sier at \u00abkliniske symptomer skal ikke observeres p\u00e5 avlsdyr\u00bb, s\u00e5 bedekkes avlshopper med kliniske symptomer. Avlerne er alts\u00e5 ikke sitt ansvar bevisst, uvisst av hvilken grunn, men vi vet at det ogs\u00e5 hos norske hesteeiere finnes oppdrettere som ikke tar inn over seg alvorlighetsgraden av sommereksem og som ikke vedkjenner seg at det er en arvelig sykdom.<\/p>\n

Hest er hest i denne sammenhengen og det er ingenting som tilsier at sommereksem hos v\u00e5re nasjonale raser har en annen genetikk eller utspring enn hos raser som det til n\u00e5 er gjort genetiske studier p\u00e5.<\/p>\n

Et stort internasjonalt EU-prosjekt p\u00e5 hest som fors\u00f8ker \u00e5 identifisere genene bak utvalgte arvelige lidelser (Horsegene) har inkludert sommereksem som \u00e9n av tre lidelser de fokuserer p\u00e5. Ved \u00e5 utvikle metoder for gentesting av hestene kan man gj\u00f8re en mer spesifikk jobb n\u00e5r det gjelder \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bruke hester med sommereksem i avlsarbeidet.\u00a0 Hingster k\u00e5res for eksempel ofte allerede ved tre \u00e5rs alder og p\u00e5 et tidspunkt p\u00e5 \u00e5ret hvor insektene ikke er aktive. Kliniske symptomer opptrer i snitt n\u00e5r hestene er mellom to- og fire \u00e5r gamle og er avhengig av at knotten er tilstede i hestens milj\u00f8.\u00a0 (Anderson et al. 1988; Eriksson et al. 2008; van den Boom et al. 2008). Dermed er dagens utvalg av hingster basert p\u00e5 kliniske observasjoner usikkert.<\/p>\n

Frem til en gentest for sommereksem er tilgjengelig b\u00f8r den generelle anbefalingen v\u00e6re at hester som har eller har hatt kliniske symptomer ikke skal brukes i avl, og det er opp til den enkelte oppdretter \u00e5 v\u00e6re ansvarlig og ikke bruke slike hester i alven.<\/p>\n

Referanseliste<\/strong><\/p>\n

Albertsd\u00f3ttir, E., Eriksson, S., N\u00e4sholm, A., Strandberg, E., \u00c1rnason, Th. 2007. Genetic analysis of competition data on Icelandic horses. Livest. Sci 110 242\u2013250<\/p>\n

Anderson, G.S., Belton, P., Kleider, N. 1988. The hypersensitivity of horses to Culicoides bites in British Columbia. Can. Vet. J. 29: 718-723.<\/p>\n

Baker, K., Quinn, P.J. (1978). A report on clinical aspects and histopathology of sweet itch. Equine Veterinary Journal 10, 243-248.<\/p>\n

Bj\u00f6rnsd\u00f3ttir, S., Sigvaldad\u00f3ttir, J., Brostr\u00f6m, H., Langvad, B., Sigur\u1d6dsson, \u00c1. 2006. Summer eczema in exported Icelandic horses: Influence of environmental and genetic factors. Acta. Vet. Scand. 48:3<\/p>\n

Braverman, Y., Ungar\u2010Waron, H., Frith, K., Adler, H., Danieli, Y., Baker, K.P., Quinn, P.J.,\u00a0\u00a01983. Epidemiological and immunological studies of sweet itch in horses in Israel. Vet. Rec. 112:521\u2010524<\/p>\n

Brostr\u00f6m, H., Larsson, \u00c5., Troedsson, M., 1987. Allergic dermatitis (sweet itch) of Icelandic horses in Sweden: An epidemiological study. Equine Vet. J. 19:229\u2010236.<\/p>\n

Eriksson S, Grandinson K, Fikse WF et al. Genetic analysis of insect bite hypersensitivity (summer eczema) in Icelandic horses. Animal. 2008 Mar; 2(3):360-5<\/p>\n

Halld\u00f3rds\u00f3ttir, S., Larsen, H.J., 1991. An epidemiological study of summer eczema in Icelandic horses in Norway. Equine Vet. J. 23:296\u2010299.<\/p>\n

Hellberg, W., Wilson, A.D., Mellor, P., Doherr, M., Torsteinsdottir, S., Zurbriggen, A., Jungi, T., Marti, E., 2006. Equine insect bite hypersensitivity: immunoblot analysis of IgE and IgG subclass responses to Culicoides nubeculosus salivary gland extract. Vet. Immunol. Immunopathol. 113, 99\u2013112<\/p>\n

Hofmanov\u00e1, B., Majzl\u00edk, I., Jakubec, V., Vostr\u00fd, L., 2008. Phenotypic occurrence of allergic eczema in Old Kladruber horses. 59th Annual Meeting of the European Association for Animal Production, Vilnius, Lithuania, 24\u201027 August 2008 (p. 174).<\/p>\n

Klumplerova, M., Vychodilova, L., Bobrova, O., Cvanova, M., Futas, J., Janova, E., Vyskocil, M., Vrtkova, I., Putnova, L., Dusek, L., Marti, E., Horin, P.. 2013 Major histocompatibility complex and other allergy-related candidate genes associated with insect bite hypersensitivity in Icelandic horses. Mol Biol Rep. 2013 Apr;40(4):3333-40<\/p>\n

 <\/p>\n

Lazary S, Marti E, Szalai G, Gaillard C, Gerber H. Studies on the frequency and associations of equine leucocyte antigens in sarcoid and summer dermatitis.\u00a0Anim Genet.\u00a01994;25(Suppl 1):75\u201380<\/p>\n

Littlewood, J.D., 1998. Prevalence of recurrent seasonal pruritus (\u2018sweet itch\u2019) in British and German shire horses. Vet. Rec. 142:66\u201067.<\/p>\n

Marti, E., Gerber, H., Lazary, S., 1992. On the genetic basis of equine allergic diseases: II. Insect bite dermal hypersensitivity. Equine Vet. J. 24:113\u2010117.<\/p>\n

Meiswinkel, R., Baylis, M., Labuschagne K., 2000. Stabling and the protection of horses from Culicoides bolitinos (Diptera: Ceratopogonidae), a recently identified vector of African horse sickness. Bull. Entomol. Res. 90:509\u2010515<\/p>\n

Mellor PS, McCraig J. The probable cause of «sweet itch» in England.\u00a0Vet Rec.\u00a01974;95(18):411\u2013415. doi: 10.1136\/vr.95.18.411.<\/p>\n

Nakamura, R., Matsuhashi, A., Yamashita, N., Yamamoto, T., 1956. Studies on kasen of horses in Hokkaido. III. Research on the actual state of the disease. Jap. J. Vet. Res. 4:81\u201088.<\/p>\n

Papadopoulos, E., Rowlinson, M., Bartram, D., Carpenter, S., Mellor, P., Wall, R., 2010. Treatment of horses with cypermethrin against the biting flies Culicoides nubeculosus, Aedes aegypti and Culex quinquefasciatus. Vet. Parasitol. 169:165\u2010 171.<\/p>\n

Peeters, L.M., Verlinden, T., Brebels, M., Buys, N., Janssens, S., 2010. Environmental factors affecting the prevalence of insect bite hypersensitivity in Belgian warmblood horses in Vlaanderen. Comm. Appl. Biol. Sci. 76:205\u2010209<\/p>\n

Riek, R.F., 1953. Studies on allergic dermatitis (\u201cQueensland itch\u201d) of the horse. I. \u2013 description, distribution, symptoms and pathology. Aust. Vet. J. 29:177\u2010184<\/p>\n

Schurink, A., van Grevenhof, E.M., Ducro, B.J., van Arendonk, J.A.M., 2009. Heritability and repeatability of insect bite hypersensitivity in Dutch Shetland breeding mares. J. Anim. Sci. 87:484\u2010490.<\/p>\n

Schurink, A., Ducro, B.J., Heuven, H.C.M., van Arendonk, J.A.M., 2011. Genetic parameters of insect bite hypersensitivity in Dutch Friesian broodmares. J. Anim. Sci. 89:1286\u20101293.<\/p>\n

Schurink, A. 2012. Insect bite hypersensitivity in horses: genetic and epidemiological analysis. 168 pages PhD thesis, Wageningen University, the Netherlands (2012). ISBN 978\u201094\u20106173\u2010356\u20106<\/p>\n

Shrestha M, Eriksson S, Schurink A, Andersson LS, Sundquist M, Frey R, et al.\u00a0Genome-Wide Association Study of Insect Bite Hypersensitivity in Swedish-Born Icelandic Horses.\u00a0J Hered. 2015;\u00a0106: 366\u2013374<\/p>\n

Takken, W., Verhulst, N., Scholte, E.\u2010J., Jacobs, F., Jongema, Y., van Lammeren, R., 2008. The phenology and population dynamics of Culicoides spp. in different ecosystems in The Netherlands. Prev. Vet. Med. 87:41\u201054.<\/p>\n

Hellsten, E.T., Viklund, \u00c5., Koenen, E.P.C., Ricard, A., Bruns, E., Philipsson, J. 2006. Review of genetic parameters estimated at stallion and young horse performance tests and their correlations with later results in dressage and show-jumping. Livest. Sci. 103 1-12.<\/p>\n

Unkel, M., Simon, D., Mayer, M., Sommer, H., 1987. Studies on the genetic basis of sweet itch in Island horses. Z. Tierz\u00fccht. Z\u00fcchtungsbiol. 104:217\u2010230 (in German).<\/p>\n

van den Boom, R., Ducro, B., Sloet van Oldruitenborgh\u2010Oosterbaan, M.M., 2008. Identification of factors associated with the development of insect bite hypersensitivity in horses in the Netherlands. Tijdschr. Diergeneeskd. 133:554\u2010 559<\/p>\n

van Grevenhof, E.M., Durco, B., Heuven, H.C.M., Bijma, P., 2007. Identification of environmental factors affecting the prevalence of insect bite hypersensitivity in Shetland ponies and Friesian horses in the Netherlands. Equine Vet. J. 39:69\u201073.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

av Siri Furre, PhD, fagr\u00e5dgiver Norsk Hestesenter Insect Bite Hypersensitivity, eller sommereksem som vi ofte sier p\u00e5 norsk, er en arvelig, kronisk og sesongbetont hudlidelse hos hest (Riek 1953; Brostr\u00f6m et al. 1987). Sommereksem skyldes allergi mot spyttet til sviknotten culicoides spp, hester kan ogs\u00e5 f\u00e5 tilsvarende allergisk reaksjon mot svartfluer eller andre insekter (Riek […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3183,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[147,146],"class_list":["post-3177","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-siste-nytt","tag-hestehelse","tag-sommereksem"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3177","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3177"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3177\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3186,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3177\/revisions\/3186"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3183"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3177"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3177"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3177"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}