{"id":3745,"date":"2017-06-25T14:43:38","date_gmt":"2017-06-25T12:43:38","guid":{"rendered":"http:\/\/fjordhest.net\/blogg\/?p=3745"},"modified":"2017-06-25T15:34:14","modified_gmt":"2017-06-25T13:34:14","slug":"innavl-det-er-viktig-a-sja-heilskapen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/2017\/06\/25\/innavl-det-er-viktig-a-sja-heilskapen\/","title":{"rendered":"Innavl: Det er viktig \u00e5 sj\u00e5 heilskapen"},"content":{"rendered":"

Av styret i Norges Fjordhestlag<\/em><\/p>\n

Norges Fjordhestlag har ansvaret for \u00e5 legge opp til ein st\u00f8dig avlsframgang for fjordhesten. Dette inneber b\u00e5de \u00e5 ivareta alle dei gode eigenskapane vi verdset hos fjordhesten, samtidig som vi m\u00e5 s\u00f8rge for \u00a0genetisk variasjon. Artikkelen nedanfor illustrerer omsyna ein m\u00e5 ta i eit berekraftig avlsarbeid, i tillegg til informasjon om hoppelinjeprosjektet som er sett i gong for fyrste gong i \u00e5r.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– N\u00e5r vi skal vurdere genetisk variasjon og tiltak for fjordhesten, er det viktig \u00e5 sj\u00e5 heilskapen, seier leiar i Norges Fjordhestlag, Janne Seilen. – Vi kan ikkje berre sj\u00e5 p\u00e5 linjer og stammar isolert sett, det er ogs\u00e5 andre forhold som spelar inn. For eksempel m\u00e5 vi ta omsyn til korleis hestane ser ut og korleis dei er i bruk, alts\u00e5 fenotypen, og vi m\u00e5 ta omsyn til den avlspolitikken som gjennom mange \u00e5r er forankra i rasen sin avlsplan. Dette betyr likevel ikkje at vi ikkje skal tenkje nytt, understrekar ho.<\/p>\n

Status for innavl hj\u00e5 fjordhesten og korleis dette p\u00e5verkar avlsarbeidet i rasen
\n<\/strong>Det er gjort fleire arbeid dei siste \u00e5ra for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 genetisk variasjon i fjordhestpopulasjonen. Det er nyleg levert ei masteroppg\u00e5ve ved NMBU med tema \u00abGenetisk variasjon og fargegenetikk hos fjordhest\u00bb, skriven av Mia H\u00f8iseth.<\/p>\n

H\u00f8iseth har i masteroppg\u00e5va brukt to ulike m\u00e5tar \u00e5 berekne effektiv populasjonsstorleik p\u00e5. Effektiv populasjonsstorleik er eit forenkla m\u00e5l p\u00e5 genetisk variasjon, og \u201coverset\u201d variasjonen til antal dyr dette tilsvarer. Konklusjonen i masteroppg\u00e5va er at hestane som har vore importerte dei seinaste \u00e5ra, hovudsakleg fr\u00e5 Danmark, har p\u00e5verka den genetiske variasjonen i rasen positivt.<\/p>\n

H\u00f8iseth nytta to metodar for \u00e5 berekne effektiv populasjonsstorleik (med datasett fr\u00e5 referansepopulasjon av dyr f\u00f8dde fr\u00e5 2010-2015), og fekk effektiv populasjonsstorleik berekna til h\u00f8vesvis 85 og 121 Eit m\u00e5l p\u00e5 at avlsarbeidet er berekraftig er at effektiv populasjonsstorleik er over 100. \u00a0Den f\u00f8rste metoden drar med seg den historiske innavlen, mens den andre metoden i st\u00f8rre grad tar omsyn til importen dei siste \u00e5ra. Om ein ser desse to metodane under eitt, kan ein seie at niv\u00e5et p\u00e5 genetisk variasjon er innafor det som er anbefalt i retningslinjer for berekraftig avlsarbeid. Med andre ord er det ingen umiddelbar fare for uakseptabel innavlsauke for fjordhesten slik situasjonen er i dag. Dette gjev gode moglegheiter for vidare forvaltning av populasjonen. \u00a0Vidare forvaltning krev imidlertid god oversikt over slektskapsstrukturen n\u00e5r framtidige seleksjonsavgjersler skal takast, meiner H\u00f8iseth. Ho legg til at det m\u00e5 leggast til rette for langsiktige m\u00e5l i avlsarbeidet.<\/p>\n

\"\"Tiltak for \u00e5 minimere auke i innavl
\n<\/strong>Graden av genetisk variasjon i den norske fjordhestpopulasjonen er p\u00e5 eit akseptabelt niv\u00e5. Likevel b\u00f8r ein sj\u00e5 p\u00e5 tiltak for \u00e5 minimere innavlsauke. Effektive tiltak er \u00e5 selektere s\u00e5 mange hingstar som mogleg i kvar \u00e5rgang og sikre jamne avkomsgrupper p\u00e5 hingstesida. Antal f\u00f8dde f\u00f8l er avgjerande, og vert brukt som m\u00e5leparameter for berekraftig og sunn forvaltning.<\/p>\n

Paringar mellom dyr basert p\u00e5 gjennomsnittleg slektskap (det vil seie \u00e5 pare saman dyr som er langt fr\u00e5 kvarandre genetisk) \u00a0er eit tiltak som det ofte er fokus p\u00e5. Dette kan i f\u00f8rste omgang virke forlokkande og enkelt – men dette \u00e5leine l\u00f8yser ikkje innavlsutfordringane. Paringsstrategien Maximum Avoidance of Inbreeding (MAI) er eit slikt tiltak. Sj\u00f8lv om avkomet etter ei slik paring f\u00e5r ein l\u00e5g innavlskoeffisient, er dette eit lite effektivt tiltak mot innavl totalt i populasjonen. Dersom m\u00e5let i seg sj\u00f8lv er l\u00e5gast mogleg innavlsgrad, vil ein, dersom ein ikkje har ein overordna kontroll med bruk av hingstane, oppn\u00e5 at mange brukar same hingst (som er lite i slekt med hodyra). D\u00e5 aukar sjansen for at det oppst\u00e5r ein ny flaskehals i neste generasjon, der \u201calle\u201d er halvs\u00f8sken etter same hingst. Det viktigaste er \u00e5 ha eit h\u00f8gt antal f\u00f8dde f\u00f8l, og at den gjennomsnittlege slektskapen i heile populasjonen blir halde nede. Det gjer ein ved \u00e5 tenkje breidde i avlen framfor spissing.<\/p>\n

Seleksjon for optimale bidrag: \u00c5 velje ut dei mest h\u00f8velege dyra
\n<\/strong>\u201cOlsen et al. (2011) har anbefalt bruk av seleksjon med optimale bidrag (OCS) p\u00e5 kaldblodstravar. Metoden stimulerer til bruk av unge hingstar i avlen, og fasar ut eldre hingstar, spesielt dei som har vore brukt mykje i populasjonen (= har store genetiske bidrag). M\u00e5let er \u00e5 sikre balanse mellom genetisk framgang og innavlsutvikling. Ved OCS rangerast dyra p\u00e5 bakgrunn av ein avlsverdi. Dette kan vere eit fenotypepoeng eller ein BLUP avlsverdi (best linear unbiased prediction). Seleksjon kun p\u00e5 grunnlag av BLUP-verdiar, og ikkje i kombinasjon med OCS, er ikkje tilr\u00e5dd i dei norske hestepopulasjonane, grunna faren for opphoping av innavl over kort tid (Handlingsplan for nasjonale hesteraser 2011-2020, Norsk Hestesenter).<\/p>\n

M\u00e5ten det blir samla informasjon om avlsdyr p\u00e5 i dag eignar seg ikkje altfor godt til \u00e5 f\u00e5 ei god rangering av dyra til \u00e5 gjennomf\u00f8re seleksjon for optimale bidrag (velje ut dei mest h\u00f8velege dyra). Det er derfor Norsk Hestesenter jobbar med \u00e5 legge om til line\u00e6r score for eigenskapar i avlsm\u00e5let. Ved hjelp av programvare som for eksempel EVA kan ein d\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 slektskapsstruktur i samanheng med eigenskapar vi selekterer for (som eksteri\u00f8r og brukseigenskapar), og sikre at det blir selektert dyr som vil gi avlsframgang samtidig som innavlsauken blir halden nede.<\/p>\n

I dag baserer derimot berekningane seg berre p\u00e5 slektskap, og det brukast f\u00f8rst og fremst til \u00e5 anbefale paringskombinasjonar. D\u00e5 er eigenskapar hos dyret, som til d\u00f8mes type og preg underordna, og form\u00e5let er l\u00e5gast mogeleg slektskap, p\u00e5 lik linje med det ein gjer i bevaringspopulasjonar. Det er viktig \u00e5 hugse at eit dataprogram berre baserer seg p\u00e5 informasjonen som er tilgjengeleg, s\u00e5 dyr med kort(are) stamtavle vil for eksempel vere opplagde kandidatar dersom l\u00e5gast mogeleg slektskap er \u00f8nskeleg. I praksis vil eit slikt resultat vere falskt, d\u00e5 utrekninga blir gjort med manglande informasjon. Dette understrekar kor viktig det er at grunnlagsmaterialet er oppdatert og fullstendig, og ein er ogs\u00e5 n\u00f8ydde til \u00a0\u00e5 gjennomg\u00e5 resultatet for \u00e5 sj\u00e5 om det gir fornuft.<\/p>\n

Fenotype – det vil seie eksteri\u00f8r og brukseigenskapar – ein viktig del av heilskapen
\n<\/strong>Avlen p\u00e5 fjordhesten er ikkje utelukkande eit museumsprosjekt der det berre er slektskap som tel i paringskombinasjonane. Fordi fjordhestavlen er eit berekraftig, framtidsretta avlsarbeid med forsvarleg innavlsutvikling og rom for seleksjon, som H\u00f8iseth nyleg synte i si oppg\u00e5ve, er det viktig at det ogs\u00e5 bli gjort ei vurdering av fenotype i utvalet av avlsdyr. Det vil seie korleis fjordhesten ser ut, og korleis han er i bruk. Det er marknaden som styrer fjordhestavlen, og marknaden ettersp\u00f8r blant anna gode brukseigenskapar. Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha stor genetisk variasjon, men dette m\u00e5 henge saman med funksjonelle, gode og sunne bruksdyr. Norges Fjordhestlag har difor eit ansvar for \u00e5 legge opp til ein langsam, men st\u00f8dig avlsframgang som samtidig gjer det mogeleg \u00e5 oppretthalde variasjonen p\u00e5 best mogeleg m\u00e5te.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hoppeprosjektet
\n<\/strong>Innavlssituasjonen hos fjordhest er per i dag p\u00e5 eit akseptbelt niv\u00e5. Likevel er det viktig \u00e5 legge vekt p\u00e5 genetisk variasjon. Hoppeprosjektet som er sett i gang i \u00e5r har eit m\u00e5l om \u00e5 gjere tiltak som kan bevare deler av den genetiske variasjonen som st\u00e5r i fare for \u00e5 falle ut, gjennom \u00e5 bruke hopper som ber p\u00e5 linjer som er lite brukte i dagens populasjon. Sidan det ikkje blir gjort vesentleg seleksjon p\u00e5 hoppesida, er det f\u00f8rst og fremst her ein finn genetisk materiale som er lite brukt. Hoppeeigarar vart oppmoda om sj\u00f8lve \u00e5 melde inn hopper til prosjektet.<\/p>\n

Det viste seg etterkvart at det var mange faktorar som p\u00e5verka gjennomf\u00f8ringa av prosjektet. Blant anna kom listene fr\u00e5 Norsk Hestesenter etter at avlssesongen var i gong. Vidare takka nokre av hoppeeigarane som vart f\u00f8respurde, nei. Hoppeeigarane fekk alternative hingstar \u00e5 velje blant, og var ikkje alltid samde i dei alternativa som var rekna ut og f\u00f8reslegne. Valet av hingstar fall p\u00e5 unge kandidatar. Dersom det var mogeleg \u00e5 ta med fleire hopper i prosjektet, ville det vore ynskjeleg med s\u00e5 mykje spreiing p\u00e5 hingstesida som r\u00e5d. Det er rom for \u00e5 dr\u00f8fte om vala som er gjort i \u00e5r er det mest hensiktsmessige i prosjektet i framtida.<\/p>\n

Dataprogrammet EVA vart brukt for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 hoppene sitt gjennomsnittlege slektskap til resten av populasjonen. I avlsarbeid m\u00e5 ein tenke fleire tankar samtidig, og ikkje berre ha reindyrka fokus p\u00e5 stamme. Ein m\u00e5 s\u00f8rge for at foreldredyra passar godt saman med tanke p\u00e5 fenotype. Dette aukar sjansen for eit avkom med eigenskapar som er vekta i avlsm\u00e5let, noko som igjen aukar sjansen for at det g\u00e5r vidare i avl. Stoppar dette i f\u00f8rste ledd, blir effekten av prosjektet borte. M\u00e5let er at desse avkoma blir avla vidare p\u00e5.<\/p>\n

Det blei gjort ei vurdering rundt hoppene sine eigenskapar, og NFL valde i denne omgang \u00e5 prioritere hopper som hadde blitt vist p\u00e5 utstilling. Grunngjevinga for dette var at dei utvalde hoppene ogs\u00e5 skulle gi eit positivt bidrag til eigenskapar i avlsm\u00e5let, det vil seie at vi hadde minimumsinformasjonen n\u00e5r det gjaldt fenotypiske forhold som vi meinte var viktige for \u00e5 sikre at hoppene var av ein viss kvalitet. For \u00e5 sikre dei minst brukte linjene, er det fullt mogeleg at ein b\u00f8r legge andre kriterium til grunn. Dette \u00f8nskjer vi konstruktive tilbakemeldingar p\u00e5.<\/p>\n

Hoppeprosjektet m\u00e5 vi sj\u00e5 p\u00e5 som eit pilotprosjekt som kan gi oss erfaringar, som igjen kan danne grunnlag for ein meir langsiktig strategi for \u00e5 bevare den genetiske breidda i populasjonen p\u00e5 best mogeleg m\u00e5te.<\/p>\n

\"\"

Hoppeprosjektet i praksis – ei av hoppene som vart plukka ut til prosjektet vert inseminert p\u00e5 Norsk Fjordhestsenter.<\/p><\/div>\n

Behov for tydelegare m\u00e5lsetting
\n<\/strong>Norges Fjordhestlag konkluderer med at det kunne vore hensiktsmessig med meir presis utforming av m\u00e5let for prosjektet. Intensjonen har heile tida vore \u00e5 setje i gong eit tiltak som kan vere med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hopper av ikkje altfor vanleg stamme inn i avlen, og dermed tilf\u00f8re populasjonen viktige genetiske bidrag. Det meiner vi at vi har klart, slik \u00a0prosjektet er gjennomf\u00f8rt i \u00e5r. Det viktigaste no er at det vil kome fine f\u00f8l til verda neste \u00e5r, som er verdifulle bidrag til populasjonen.<\/p>\n

Vi veit at vi har mange engasjerte medlemmer landet rundt, og i startfasen av prosjektet tok NFL kontakt med kunnskapsrike folk rundt om i fjordhestmilj\u00f8et for \u00e5 f\u00e5 hjelp til utforminga av prosjektet. Det er viktig \u00e5 understreke at vi haustar nyttige erfaringar fr\u00e5 dette f\u00f8rste \u00e5ret, og vi \u00f8nskjer alle gode innspel til vidareutvikling velkomne. Styret \u00f8nskjer \u00e5 legge opp til ein god og konstruktiv dr\u00f8ftingsrunde om prosjektet p\u00e5 Haustm\u00f8tet. Der f\u00e5r alle som m\u00f8ter fram h\u00f8ve til \u00e5 uttale seg, og kome med forslag til forbetring.<\/p>\n

Glade for \u00e5 f\u00e5 pengar ut til avlarane<\/strong>
\nNorges Fjordhestlag er glade for at vi saman med dei andre nasjonale raseorganisasjonane har f\u00e5tt i stand eit prosjekt der vi gjennom eit konkret bel\u00f8p til kvar hoppeeigar f\u00e5r kanalisert pengar ut p\u00e5 grasrotplanet. Det er der avlsarbeidet i praksis blir gjort.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av styret i Norges Fjordhestlag Norges Fjordhestlag har ansvaret for \u00e5 legge opp til ein st\u00f8dig avlsframgang for fjordhesten. Dette inneber b\u00e5de \u00e5 ivareta alle dei gode eigenskapane vi verdset hos fjordhesten, samtidig som vi m\u00e5 s\u00f8rge for \u00a0genetisk variasjon. Artikkelen nedanfor illustrerer omsyna ein m\u00e5 ta i eit berekraftig avlsarbeid, i tillegg til informasjon […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3747,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[28,136,135,157],"class_list":["post-3745","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-siste-nytt","tag-avl","tag-avlssesongen-2017","tag-hoppelinjeprosjektet","tag-hoppeprosjektet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3745","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3745"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3745\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3754,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3745\/revisions\/3754"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3747"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3745"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3745"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3745"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}