{"id":9240,"date":"2022-01-08T13:37:51","date_gmt":"2022-01-08T12:37:51","guid":{"rendered":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/?p=9240"},"modified":"2022-02-05T14:08:01","modified_gmt":"2022-02-05T13:08:01","slug":"svar-pa-apent-brev-til-norges-fjordhestlag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/2022\/01\/08\/svar-pa-apent-brev-til-norges-fjordhestlag\/","title":{"rendered":"Svar p\u00e5 \u00e5pent brev til Norges Fjordhestlag"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section admin_label=»section»]
\n\t\t\t[et_pb_row admin_label=»row»]
\n\t\t\t\t[et_pb_column type=»4_4″][et_pb_text admin_label=»Text»]Norges Fjordhestlag har f\u00e5tt tilsendt et \u00e5pent brev fra \u00c5se Ravndal<\/a> med flere sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til endring av vekting i bruksegenskaper fra 30% til 10%. Vi velger \u00e5 dele svaret p\u00e5 brevet \u00e5pent, for at flere skal bli kjent med vurderingene som er gjort for denne endringen.<\/strong><\/p>\n

Takk for \u00e5pent brev med sp\u00f8rsm\u00e5l og tanker.\u00a0<\/span>Organisasjonen setter pris p\u00e5 at slike sp\u00f8rsm\u00e5l reises og legges fram p\u00e5 en \u00e5pen m\u00e5te og formulert slik det er gjort her. Det skaper gode diskusjoner p\u00e5 nett, og det er selvsagt sp\u00f8rsm\u00e5l vi gjerne svarer ut.<\/span><\/p>\n

Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 vise hva som var grunnlaget for endringen p\u00e5 vekting av brukspr\u00f8ver og hvordan\/hvorfor dette ble gjort. For \u00e5 kompensere for de uheldige sidene oppdrettere\/utstillere opplever at denne endringen har f\u00f8rt til og for \u00e5 vise at brukspr\u00f8ven fortsatt er viktig og samlende p\u00e5 hingsteutstillingen, har NFL opprettet en sv\u00e6rt gjev premie til Beste UB \u2013 et selet\u00f8y. Gode brukshester og pr\u00f8ver gir fremdeles godt omd\u00f8mme for fjordhesten, og skaper en fest hos de som er p\u00e5 Eid, slik vil vi gjerne ha det framover ogs\u00e5, men i en annen form enn tidligere.<\/span><\/p>\n

Avlsfaglige \u00e5rsaker m\u00e5 ligge til grunn for utvelgelsen av avlsdyr, og dette er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til endringen som ble gjort. Forslag til \u00e5 endre vektingen av brukspr\u00f8vene kom fram ved styrets og avlsutvalgets behandling av saken omkring UB, ikke som et direkte forslag fra enkelt lag eller personer, men som et resultat av at faglige innspill fra NHS viste at det var sv\u00e6rt lave arvegrader \u00e5 finne p\u00e5 brukspr\u00f8vene.<\/span><\/p>\n

Rogalendingene ved \u00c5se Ravndal har ikke stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva som er den faglige begrunnelsen for \u00e5 redusere vektleggingen p\u00e5 brukspr\u00f8vene fra 30 % til 10 %. Vi \u00f8nsker allikevel \u00e5 redegj\u00f8re for denne.<\/span><\/p>\n

Brukspr\u00f8ver har en lav registrerbar arvbarhet. At bruksegenskaper er arvelig vil nok alle som har drevet med hest i noen \u00e5r v\u00e6re enig i. Utfordringen er \u00e5 registrere bruksegenskapene p\u00e5 en slik m\u00e5te at de m\u00e5ler hestens genetiske potensiale og ikke eierens evne til \u00e5 trene hester. En masteroppgave gjort av Therese Selle p\u00e5 NMBU i 2010 beregnet arvegrader for kj\u00f8repr\u00f8ven fra 0.04 (moment \u00abkj\u00f8ring\u00bb) til 0.14 (moment \u00abarbeidsvilje\u00bb).\u00a0 Dette betyr at hestens resultat av brukspr\u00f8ven i stor grad er et resultat av hestens milj\u00f8 (spesielt eier\/trener\/kusk) eller m\u00e5ten vi registrerer egenskapene p\u00e5, og i liten grad et resultat av hestens gener. Endringene som er gjort p\u00e5 utvidet brukspr\u00f8ve er gjort med den hensikt \u00e5 gj\u00f8re registreringer som bedre m\u00e5ler hestens egenskaper. Om vi har lyktes med det vil vi ikke f\u00e5 vite f\u00f8r om flere \u00e5r og dataene blir analysert.<\/span><\/p>\n

Ved \u00e5 ha for stor vektlegging p\u00e5 en egenskap som i stor grad styres av hvem som eier og trener hesten, s\u00e5 kan man risikere \u00e5 k\u00e5re en hingst som har en eier som f\u00e5r hesten til \u00e5 prestere godt til tross for at den har genetiske svakheter. Den samme problemstillingen har man ogs\u00e5 for karakteren lynne.\u00a0<\/span><\/p>\n

Eksteri\u00f8r er i mye st\u00f8rre grad arvelig. Selle estimerte her arvegrader fra 0.04 (beinstilling) til 0.23 (rasetype\/preg, og kroppsbygning\/muskulatur). Milj\u00f8et kan fortsatt ha noe \u00e5 si, men man kan ikke trene eller f\u00f4re en hest til \u00e5 f\u00e5 lenger hals eller penere hode.<\/span><\/p>\n

Eksteri\u00f8r, helse og bruksegenskaper har ogs\u00e5 en sterk genetisk sammenheng. En hest som har et eksteri\u00f8r som er best mulig tilpasset den bruken hesten er tiltenkt, vil kunne utf\u00f8re denne oppgaven bra og forh\u00e5pentligvis i mange \u00e5r. Er eksteri\u00f8ret d\u00e5rlig tilpasset den tiltenkte bruken vil hesten ha vanskelig for \u00e5 utf\u00f8re oppgaven godt uten \u00e5 bruke for mye krefter eller slite med helsen. Ved \u00e5 se p\u00e5 forskjellene i eksteri\u00f8r mellom raser som har ulike bruksegenskaper som hovedm\u00e5l (eks. Travhest vs islandshest vs varmblods ridehest) s\u00e5 er tydelig at bruksegenskaper og eksteri\u00f8r henger sammen.<\/span><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder de andre rasene gj\u00f8r de sine egne valg for sine avlsplaner. Etter at k\u00e5ringsloven falt og raselagene er gitt mer ansvar for sine egne avlsplaner har det blitt noe st\u00f8rre forskjeller mellom rasene enn det som har v\u00e6rt normalt tidligere.\u00a0 Nordlandshest\/lyngshest reviderte sist sin avlsplan i 2018, vektleggingen p\u00e5 brukspr\u00f8ven i den avlsplanen er 20 % (samt 50 % p\u00e5 eksteri\u00f8r, 20 % p\u00e5 helse og 10 % p\u00e5 lynne). D\u00f8lahesten reviderte sin avlsplan i 2020, og i den gikk de helt bort fra vektlegging av brukspr\u00f8ver, helse og lynne. Disse tre egenskapene m\u00e5, i likhet med eksteri\u00f8ret, v\u00e6re best\u00e5tt for at et individ skal f\u00e5 k\u00e5ring\/premiegrad, men n\u00e5r alle fire egenskaper er best\u00e5tt s\u00e5 er det den vektede helhetskarakterer som bestemmer premiegraden. Avlsplanene kan leses p\u00e5\u00a0<\/span>www.nhest.no\/avlsplaner<\/span><\/a>\u00a0.<\/span><\/p>\n

Slik fungerer det i praksis ogs\u00e5 for fjordhest og nordlandshest\/lyngshest. Selv om det er satt en vektlegging p\u00e5 hver av de fire egenskapene (eksteri\u00f8r, lynne, helse og bruksegenskaper) s\u00e5 m\u00e5 hver av dem v\u00e6re best\u00e5tt for at individet skal kunne premieres. Hadde man kun forholdt seg til prosentene kunne man risikert at et individ ble k\u00e5ret med underkjent brukspr\u00f8ve om resten av egenskapene fikk veldig god karakter, ogs\u00e5 dersom vektleggingen av brukspr\u00f8ven var p\u00e5 30 % slik som tidligere.<\/span><\/p>\n

Hovedmotivasjonen for utstillere til \u00e5 trene hestene sine fram til utstilling er forh\u00e5pentligvis mer enn \u00e5 f\u00e5 en god bed\u00f8mmelse p\u00e5 hesten sin. \u00c5 avlegge en god brukspr\u00f8ve er god reklame for hingsten, uansett om den blir k\u00e5ret eller skal selges som vallak etter utstillingen. \u00c5 trene til utstilling er en god investering i den fremtidige brukshesten som hingsten kan bli. Brukspr\u00f8vedommernes oppgave er fortsatt viktig, da ethvert individ som nevnt m\u00e5 best\u00e5 brukspr\u00f8ven for \u00e5 kunne oppn\u00e5 premiering. Den interne konkurransen mellom utstillerne for \u00e5 f\u00e5 beste brukspr\u00f8ve vil fortsatt v\u00e6re en motivasjon selv om poengsummen av pr\u00f8ven eventuelt ikke vurderes inn i helheten i k\u00e5ringsbed\u00f8mmelsen.<\/span><\/p>\n

Vi tror heller ikke at omd\u00f8mmet til fjordhesten st\u00e5r og faller p\u00e5 brukspr\u00f8venes vektlegging i avlsplanen. Brukspr\u00f8vene er en del av det, men den allsidige bruken av fjordhester rundt om i landet p\u00e5 andre arenaer enn i utstillingsringen bidrar trolig i mye st\u00f8rre grad.<\/span><\/p>\n

I forhold til k\u00e5ring av \u00abvippehingster\u00bb og fokus p\u00e5 genetisk mangfold, s\u00e5 kom det tydelige signaler fra h\u00f8ringsrunden for revidering av avlsplanen p\u00e5 at lokallagene \u00f8nsker at flere hingster fra flere stammer skal k\u00e5res. Dette \u00f8nsker NFL \u00e5 sette inn andre tiltak for, ved \u00e5 ha en relativt lav karaktergrense p\u00e5 eksteri\u00f8ret for \u00e5 kunne oppn\u00e5 f\u00f8rste gangs k\u00e5ring og 3. premie. Men brukspr\u00f8ven m\u00e5 selvsagt v\u00e6re best\u00e5tt for at hingsten skal kunne oppn\u00e5 k\u00e5ringsgrad.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Link til masteroppgaven til Therese Selle (2010)<\/a><\/span><\/em><\/p>\n

Mvh
\n<\/span>Norges Fjordhestlag<\/span><\/p>\n

Asle Espe (organisasjonssekret\u00e6r)
\n<\/span>Hege S\u00e6ther Moen (leder)<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column]
\n\t\t\t[\/et_pb_row]
\n\t\t[\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norges Fjordhestlag har f\u00e5tt tilsendt et \u00e5pent brev fra \u00c5se Ravndal med flere sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til endring av vekting i bruksegenskaper fra 30% til 10%. Vi velger \u00e5 dele svaret p\u00e5 brevet \u00e5pent, for at flere skal bli kjent med vurderingene som er gjort for denne endringen.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":9245,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"Norges Fjordhestlag har f\u00e5tt tilsendt et \u00e5pent brev fra \u00c5se Ravndal<\/a> med flere sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til endring av vekting i bruksegenskaper fra 30% til 10%. Vi velger \u00e5 dele svaret p\u00e5 brevet \u00e5pent, for at flere skal bli kjent med vurderingene som er gjort for denne endringen.<\/strong>\r\n

Takk for \u00e5pent brev med sp\u00f8rsm\u00e5l og tanker.\u00a0<\/span>Organisasjonen setter pris p\u00e5 at slike sp\u00f8rsm\u00e5l reises og legges fram p\u00e5 en \u00e5pen m\u00e5te og formulert slik det er gjort her. Det skaper gode diskusjoner p\u00e5 nett, og det er selvsagt sp\u00f8rsm\u00e5l vi gjerne svarer ut.<\/span><\/p>\r\n

Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 vise hva som var grunnlaget for endringen p\u00e5 vekting av brukspr\u00f8ver og hvordan\/hvorfor dette ble gjort. For \u00e5 kompensere for de uheldige sidene oppdrettere\/utstillere opplever at denne endringen har f\u00f8rt til og for \u00e5 vise at brukspr\u00f8ven fortsatt er viktig og samlende p\u00e5 hingsteutstillingen, har NFL opprettet en sv\u00e6rt gjev premie til Beste UB \u2013 et selet\u00f8y. Gode brukshester og pr\u00f8ver gir fremdeles godt omd\u00f8mme for fjordhesten, og skaper en fest hos de som er p\u00e5 Eid, slik vil vi gjerne ha det framover ogs\u00e5, men i en annen form enn tidligere.<\/span><\/p>\r\n

Avlsfaglige \u00e5rsaker m\u00e5 ligge til grunn for utvelgelsen av avlsdyr, og dette er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til endringen som ble gjort. Forslag til \u00e5 endre vektingen av brukspr\u00f8vene kom fram ved styrets og avlsutvalgets behandling av saken omkring UB, ikke som et direkte forslag fra enkelt lag eller personer, men som et resultat av at faglige innspill fra NHS viste at det var sv\u00e6rt lave arvegrader \u00e5 finne p\u00e5 brukspr\u00f8vene.<\/span><\/p>\r\n

Rogalendingene ved \u00c5se Ravndal har ikke stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva som er den faglige begrunnelsen for \u00e5 redusere vektleggingen p\u00e5 brukspr\u00f8vene fra 30 % til 10 %. Vi \u00f8nsker allikevel \u00e5 redegj\u00f8re for denne.<\/span><\/p>\r\n

Brukspr\u00f8ver har en lav registrerbar arvbarhet. At bruksegenskaper er arvelig vil nok alle som har drevet med hest i noen \u00e5r v\u00e6re enig i. Utfordringen er \u00e5 registrere bruksegenskapene p\u00e5 en slik m\u00e5te at de m\u00e5ler hestens genetiske potensiale og ikke eierens evne til \u00e5 trene hester. En masteroppgave gjort av Therese Selle p\u00e5 NMBU i 2010 beregnet arvegrader for kj\u00f8repr\u00f8ven fra 0.04 (moment \u00abkj\u00f8ring\u00bb) til 0.14 (moment \u00abarbeidsvilje\u00bb).\u00a0 Dette betyr at hestens resultat av brukspr\u00f8ven i stor grad er et resultat av hestens milj\u00f8 (spesielt eier\/trener\/kusk) eller m\u00e5ten vi registrerer egenskapene p\u00e5, og i liten grad et resultat av hestens gener. Endringene som er gjort p\u00e5 utvidet brukspr\u00f8ve er gjort med den hensikt \u00e5 gj\u00f8re registreringer som bedre m\u00e5ler hestens egenskaper. Om vi har lyktes med det vil vi ikke f\u00e5 vite f\u00f8r om flere \u00e5r og dataene blir analysert.<\/span><\/p>\r\n

Ved \u00e5 ha for stor vektlegging p\u00e5 en egenskap som i stor grad styres av hvem som eier og trener hesten, s\u00e5 kan man risikere \u00e5 k\u00e5re en hingst som har en eier som f\u00e5r hesten til \u00e5 prestere godt til tross for at den har genetiske svakheter. Den samme problemstillingen har man ogs\u00e5 for karakteren lynne.\u00a0<\/span><\/p>\r\n

Eksteri\u00f8r er i mye st\u00f8rre grad arvelig. Selle estimerte her arvegrader fra 0.04 (beinstilling) til 0.23 (rasetype\/preg, og kroppsbygning\/muskulatur). Milj\u00f8et kan fortsatt ha noe \u00e5 si, men man kan ikke trene eller f\u00f4re en hest til \u00e5 f\u00e5 lenger hals eller penere hode.<\/span><\/p>\r\n

Eksteri\u00f8r, helse og bruksegenskaper har ogs\u00e5 en sterk genetisk sammenheng. En hest som har et eksteri\u00f8r som er best mulig tilpasset den bruken hesten er tiltenkt, vil kunne utf\u00f8re denne oppgaven bra og forh\u00e5pentligvis i mange \u00e5r. Er eksteri\u00f8ret d\u00e5rlig tilpasset den tiltenkte bruken vil hesten ha vanskelig for \u00e5 utf\u00f8re oppgaven godt uten \u00e5 bruke for mye krefter eller slite med helsen. Ved \u00e5 se p\u00e5 forskjellene i eksteri\u00f8r mellom raser som har ulike bruksegenskaper som hovedm\u00e5l (eks. Travhest vs islandshest vs varmblods ridehest) s\u00e5 er tydelig at bruksegenskaper og eksteri\u00f8r henger sammen.<\/span><\/p>\r\n

N\u00e5r det gjelder de andre rasene gj\u00f8r de sine egne valg for sine avlsplaner. Etter at k\u00e5ringsloven falt og raselagene er gitt mer ansvar for sine egne avlsplaner har det blitt noe st\u00f8rre forskjeller mellom rasene enn det som har v\u00e6rt normalt tidligere.\u00a0 Nordlandshest\/lyngshest reviderte sist sin avlsplan i 2018, vektleggingen p\u00e5 brukspr\u00f8ven i den avlsplanen er 20 % (samt 50 % p\u00e5 eksteri\u00f8r, 20 % p\u00e5 helse og 10 % p\u00e5 lynne). D\u00f8lahesten reviderte sin avlsplan i 2020, og i den gikk de helt bort fra vektlegging av brukspr\u00f8ver, helse og lynne. Disse tre egenskapene m\u00e5, i likhet med eksteri\u00f8ret, v\u00e6re best\u00e5tt for at et individ skal f\u00e5 k\u00e5ring\/premiegrad, men n\u00e5r alle fire egenskaper er best\u00e5tt s\u00e5 er det den vektede helhetskarakterer som bestemmer premiegraden. Avlsplanene kan leses p\u00e5\u00a0<\/span>www.nhest.no\/avlsplaner<\/span><\/a>\u00a0.<\/span><\/p>\r\n

Slik fungerer det i praksis ogs\u00e5 for fjordhest og nordlandshest\/lyngshest. Selv om det er satt en vektlegging p\u00e5 hver av de fire egenskapene (eksteri\u00f8r, lynne, helse og bruksegenskaper) s\u00e5 m\u00e5 hver av dem v\u00e6re best\u00e5tt for at individet skal kunne premieres. Hadde man kun forholdt seg til prosentene kunne man risikert at et individ ble k\u00e5ret med underkjent brukspr\u00f8ve om resten av egenskapene fikk veldig god karakter, ogs\u00e5 dersom vektleggingen av brukspr\u00f8ven var p\u00e5 30 % slik som tidligere.<\/span><\/p>\r\n

Hovedmotivasjonen for utstillere til \u00e5 trene hestene sine fram til utstilling er forh\u00e5pentligvis mer enn \u00e5 f\u00e5 en god bed\u00f8mmelse p\u00e5 hesten sin. \u00c5 avlegge en god brukspr\u00f8ve er god reklame for hingsten, uansett om den blir k\u00e5ret eller skal selges som vallak etter utstillingen. \u00c5 trene til utstilling er en god investering i den fremtidige brukshesten som hingsten kan bli. Brukspr\u00f8vedommernes oppgave er fortsatt viktig, da ethvert individ som nevnt m\u00e5 best\u00e5 brukspr\u00f8ven for \u00e5 kunne oppn\u00e5 premiering. Den interne konkurransen mellom utstillerne for \u00e5 f\u00e5 beste brukspr\u00f8ve vil fortsatt v\u00e6re en motivasjon selv om poengsummen av pr\u00f8ven eventuelt ikke vurderes inn i helheten i k\u00e5ringsbed\u00f8mmelsen.<\/span><\/p>\r\n

Vi tror heller ikke at omd\u00f8mmet til fjordhesten st\u00e5r og faller p\u00e5 brukspr\u00f8venes vektlegging i avlsplanen. Brukspr\u00f8vene er en del av det, men den allsidige bruken av fjordhester rundt om i landet p\u00e5 andre arenaer enn i utstillingsringen bidrar trolig i mye st\u00f8rre grad.<\/span><\/p>\r\n

I forhold til k\u00e5ring av \u00abvippehingster\u00bb og fokus p\u00e5 genetisk mangfold, s\u00e5 kom det tydelige signaler fra h\u00f8ringsrunden for revidering av avlsplanen p\u00e5 at lokallagene \u00f8nsker at flere hingster fra flere stammer skal k\u00e5res. Dette \u00f8nsker NFL \u00e5 sette inn andre tiltak for, ved \u00e5 ha en relativt lav karaktergrense p\u00e5 eksteri\u00f8ret for \u00e5 kunne oppn\u00e5 f\u00f8rste gangs k\u00e5ring og 3. premie. Men brukspr\u00f8ven m\u00e5 selvsagt v\u00e6re best\u00e5tt for at hingsten skal kunne oppn\u00e5 k\u00e5ringsgrad.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\r\n

Link til masteroppgaven til Therese Selle (2010)<\/a><\/span><\/em><\/p>\r\n

Mvh\r\n<\/span>Norges Fjordhestlag<\/span><\/p>\r\n

Asle Espe (organisasjonssekret\u00e6r)\r\n<\/span>Hege S\u00e6ther Moen (leder)<\/span><\/p>","_et_gb_content_width":"","_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-9240","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-siste-nytt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9240","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9240"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9240\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9419,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9240\/revisions\/9419"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/9245"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9240"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9240"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fjordhest.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9240"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}