Organisasjon, utstilling og bruk – referat fra Høstmøtet

Under Høstmøtet i Bodø 1.-3. november brukte Norges Fjordhestlag en halv dag på bolken «Fjordhesten – organisasjon, utstilling og bruk».

av Hege Sæther Moen

Under denne bolken fikk organisasjonen mange gode innspill til videre arbeid for fjordhesten, og vi oppsummerer disse her slik at også de som ikke deltok på Høstmøtet kan lese. Det er alltid muligheter til å komme med innspill til organisasjonen, men ved å gjøre det på en slik organisert måte, får vi mange flere innspill fra en variert del av medlemsmassen vår.

Innledninger

Bolken startet med fire innledninger om ulike tema vi ønsket innspill om senere. Dette var for å legge et grunnlag for videre diskusjon, samt informere om hvordan organisasjonen arbeider.

Leder i NFL, Hege Sæther Moen, la fram hvordan Norges Fjordhestlag er bygd opp med vedtekter både i lokallag og hovedorganisasjonen, hvordan dette også knytter sammen medlemmer i hovedlag og lokallag, mens kontingent til lokallagene vedtas og innkreves av det enkelte lag. Det ble også vist hvordan NFL legger vekt på demokratisk arbeid fra lokallag til hovedstyret, og gjennom ulike utvalg, høstmøte og årsmøte. Innlegget ble avsluttet med å vise hvordan habilitet vurderes.

Leder i avlsutvalget, Vidar Heggheim, snakket om avlsplan og avlsplanarbeid opp mot utstillinger og kåringer, og hvordan avlsutvalget gir råd til tolkning av avlsplanen før og ev. under utstillinger.

Vidar fortalte om hvordan organisasjonens ansvar for rasen blir utøvd gjennom utstillingssystemet, utnevning av kåringsnemd og egne dommersamlinger for fjordhestdommere for å sikre sams forståelse av avlsplanens innhold og mål.

Han fortalte også hvordan organisasjonen stimulerer avlen i ønsket retning gjennom ulike tiltak som tilskudd til kjøp og leie av lagshingst, hoppelinjeprosjekt, tilskudd til bedekning av unge hopper og transportstøtte til hopper i nord.

Katrine Haugaard er medlem i avlsutvalget og en aktiv bruker av fjordhesten. Hun gav oss innblikk i den allsidige fjordhesten. Fjordhesten som familiehest, som rideskolehest, som konkurransehest i NRYFs ulike grener og da spesielt på NM / Nordisk for fjordhest i ridning og kjøring. Videre fikk vi høre om fjordhest på Skeid og fjordhesten som arbeidshest, oppdragshest og brukshest – også i brukshestkonkurranser.

Vara i styret, Ingvild Rydjord Hansen, la frem en sammenfatning av innspillene fra lokallagene og dommerne i forbindelse med evalueringen av utvida bruksprøver.

Etter innledningene ble det gjennomført gruppearbeid på temaene organisasjon, avl og utstilling, markedsføring, bruk og utvida bruksprøver.. Gruppene var satt sammen tilfeldig, men styrt, slik at kjente grupperinger ble delt og nye sammensatt. Dette gav gode dialog og deling av informasjon mellom medlemmer fra ulike deler av landet.

Under følger et kort referat på innspill som kom fram under gruppearbeidene. Innspillene tas med til videre arbeid i NFL og lokallagene framover. Deler av sammendraget er skrevet på bokmål og deler på nynorsk – slik speiler det organisasjonens medlemmer og språk, og vår felles jobb under og etter høstmøtet og ellers i året.

Organisasjonen: Med bakgrunn i organisasjonen si oppbygging og mål – korleis kan ulike nivå (medlem, lokallag og landslag) bidra til ei positiv utvikling for både fjordhesten og organisasjonen?

• Her kommer det fram at det er viktig å tydeliggjøre strukturen i organisasjonen bedre. Vedtektene til NFL og lokallagene må henge bedre sammen, og medlemskontigenten bør innkreves samlet for NFL og lokallagene. Alle lokallag bør få lister over medlemmer i sitt fylkes-/distrikts-/lokallag, slik at lagene kan komme i dialog med de som er å regne som deres medlemmer. Se gjerne til hvordan dette gjøres hos dølahest.
• Det er ønskelig med bedre kontakt/ dialog og mer informasjon mellom lokallag og styret i NFL.
• Det er ønskelig med mer informasjon ut om hva styret arbeider med (referat), som gjør det mulig for medlemmene å se hva styret jobber med. Åpenhet skaper trygghet og forståelse.
• Hva gjør vi med inndelingen av medlemmer og lag når nye fylker og kommuner nå oppstår og forsvinner? Viktig diskusjon framover.
• Det bør være fokus på å inkludere medlemmer bedre, og ønske nye medlemmer velkommen – kanskje gjennom en liste med synlige nye medlemmer i Fjordhesten. Det er også viktig at man raskt kommer inn på abonnementslisten for Fjordhesten og får det første bladet, ev det siste som ble sendt ut, da dette skaper tilhørighet.
• Det er ønskelig med en aktivitetskalender på nett som viser ulike aktiviteter ulike steder i landet. Kanskje også med enkelte felles aktiviteter over hele landet noen ganger per år.
• Det er viktig med en bedre justis i nettdiskusjoner, her kan vi alle bidra. Styret bør si noe når det er behov for saklige avklaringer som ikke kan misforstås eller tolkes videre i debatten, utover dette er enkeltmedlemmenes rolle viktig i å mene og bidra positiv på vegne av fjordhesten og organisasjonen vår. Mange bidrar allerede slik i dag, og gjør da en viktig jobb.
• Medlemmenes aktivitet påvirker hvordan både hesten og organisasjonen oppfattes, derfor er gode aktiviteter og personer som er aktive på ulikt vis av stor verdi for oss. Aktivitet er ofte avhengig av at det finnes lokale miljøer eller steder å samle fjordhestfolket.
• Eldre lokallag har ofte mer fokus på avls enn nyere etablerte lag, dette har sin naturlige årsak i hvordan lagene oppstod og behovet for å ha felles lagshingst i ulike deler av Norge. En del lag frykter å miste medlemmer fordi de ikke har aktivitet.
• Støtte til aktivitet som Barnas Fjordhestlag, Fokus Unghest, utstillinger og møter med ulike tema skaper positivt engasjement og er samlende i miljøet og organisasjonen.
• Samarbeid gjerne med andre nasjonale raser / raser både nasjonalt og lokalt på ulike arrangement. Samarbeid også med lokale ride og kjørelag på aktiviteter.
• Viktig å ta vare på fjordhestene som kulturbærer. Se på hvordan den har vært brukt til ulike arbeidsoppgaver før og forsøk og overfør denne kunnskapen videre gjennom egne prosjekt.
• Utnytt at lagene har både unge og eldre medlemmer – med sine kompetanseområder. Anerkjenn denne kompetansen og del kunnskapen.
• Skype og streaming av viktige av aktiviteter og foredrag, som lokallag kan samles seg for å se sammen er forhold det kan jobbes med framover.

Avl og utstillingar: Korleis sikrar vi at vi utnyttar utstillingane og -systemet på den måten som tener fjordhesten best?

• Organisasjonen og utstillarane må ha tillit til dommarane og systemet.
• For å få tillit må dommarane vere gode på detaljane i avlsplanen. Viktigt at dei deltek på årlege dommarsamlingar- vi må bli strengare med dei som ikkje møter.  Dommarane må vere flinke til å oppdatere seg.
• Spesifikke rasesamlingar vert arrangert av Norges Fjordhestlag. Kalibrering av dommarar er svært viktig. Dommarar må sjå hesten og vere oppmerksame når hesten er i ringen. Bruksprøvereglementet må vere likt for alle. Skipe til kurs for nye utstillarar.
• Viktig at flest mulig hestar kjem på utstillingane. Tilrettelegget for deltaking.
• Er det 15 dyr skal det avhaldast utstilling, og ikkje avlysast. Viktig med gode vogner og utstyr på alle utstillingar. Utstillingsreglement må følgast. Vere god kvalitet på arrangementa.  Bruksprøvedommarane må sjå det beste i hesten i prøvene.
• Få stor deltaking på utstillingane – senke avgiftene på utstilling. Rabattordning.
• Fokus unghest er positivt for klargjering av hest til utstilling for nye utstillarar.
• Skipe utstillingstreningar.
• Utstillarar forstår ikkje alltid beskrivelse på dommaromtale. Lage til forklaring på dømmeskjema som informerer nye utstillarar. Kanskje betre med ufyllande omtale på hesten enn bruk av tallkarakterer. Utstillarane er ikkje alltid klar over alle detaljar som virker inn på presentasjonen av hestar på utstilling. Positiv omtale av hestane sjølv om dei ikkje er av beste kvalitet. Lag ein begrepsordbok – som klargjør viktige begrep som nyttes i dømminga.
• Nye utstillarar har behov for ei mentorordning. Informasjonen om dømmesystemet må bli bedre. Informasjon om klargjering til utstilling må leggast ut på nettet. Kontaktperson som kan gje nødvendig info til for eksempel nye hingsteutstillarar. Utstillingsvertskap.
• Dommaravgjerdsle må vere ei samla vurdering av heile dommargruppa. Openheit er viktig for å få bygge tillit. God forklaring på dommaravgjerdsle til nye utstillarar. Skypemøte som kan veilede om for eksempel utstillingssystemet, fjordhest i konkurranse og foring og trening. Resultat på bruksprøve må kome raskare.
• Oppfordre til at alle premierte hopper blir avla på. Få avkom etter kvar hingst er ei utfordring for å få informasjon om arvbarheit.
• Lage til oppdrettarkonferansar med viktige tema om avl og utstilling.
• Ta vare på genetisk mangfold i Fjordhestpopulasjonen.
• Tilskuddsordningane for unge hingstar og hopper er viktig.
• Kåre hingstar av spesiell stamme. NFL må ta eit større ansvar med tanke på kåring av hingstar med spesiell stamme og fargar. Konkrete innspel til kåringsnemnda på desse hingstane i forkant av utstillinga frå styret og be dei vurdere om desse hingstane kan vere gode nok for kåring.
• Organisert avlsarbeid er viktig for organisasjonen. Bedre samarbeid mellom avlarar og dei i sporten. Avlsdistrikt samarbeider om hingstehald fordi dei er for små aleine.
• Utstillingsturne for unghester, men færre og større utstillinger for voksne hester for å få se flere hester sammen.
• Sosiale mediar er ein farleg plass å ha diskusjon på.

Marknadsføring: Korleis kan vi auke populariteten til fjordhesten og få fleire til å velje fjordhest? Kom med konkrete framlegg til kva NFL kan gjere (lokallag og landslag).

• Bruk av hestene er markedsføring. Vis fram både sportshesten og familiehesten.
• Vær tilstede der det foregår noe, og vis fram hesten vår gjennom oppdragskjøring – gjerne med kjendiser, eller bidra på arrangement som har mange tilskuere / deltakere og god pressedekning. Vær tilstede på arrangement som Oslo Horse show, NM og messer. Vær med på åpning av julegata eller tilsvarende.
• Viktig å ha arenaer der man kan komme i kontakt med fjordhest, som inn på tunet gårder eller små rideskoler, og ha fjordhester på videregående skoler.
• Bra med arrangement som er gratis, der unger kan få stelle og møte fjordhesten. Samle folk til ride- og kjøreturer på helg.
• Lag inspirasjonshelger til rideinstruktører om fjordhesten.
• Del kunnskap om fjordhesten som nøysom (billig å fore og holde) og dens gode helse og allsidige bruksegenskaper.
• Utdann flere gode fjordhester til markedet – f.eks. kjøp opp og utdann 3 års hingster som ikke blir kåret på Nordfjordeid for så å selge dem – gjerne til rideskoler og skoler.
• Snakk fjordhesten opp og fram – vær med i rideklubber og på stevner, gjerne sammen med andre norske raser.
• Bruk ildsjeler til å kommentere og dele på sosiale medier. Lag filmer som kan deles på facebook og bruk # på instagram mer – mange har opptil 2000 følgere og gjør en flott jobb for oss her.
• Få hesteutstyrsbransjen til å bruke fjordhesten mer i sine reklamer på bilder av utstyr, eventuelt sponse gode unge utøvere som er aktive både i bruk og på sosiale medier.
• Lag brosjyrer og materiell for å dele ut, og ta opp bestilling av Rull opp (rollup) fra lokallagene slik at vi kan markedsføre fjordhesten på en god måte på ulike arrangement.

Bruk: Fjordhesten sin største fordel som brukshest er allsidigheita. Kva kan NFL gjere for å legge til rette for ein allsidig bruk av fjordhesten?

• Mange føler NFL allerede gjør veldig mye.
• Synliggjøre tilskudd som fremmer bruk. Kanskje innføre tilskudd og foreslå samarbeidspartnere som fremmer annen bruk. F.eks. skogshest/arbeidshest-ting.
• Skeid – ønsker åpen klasse for andre raser, så man kan få nok startende i distrikter med få norske hester. Legge til rette for Skeid i hele landet. Hører om Skeid, men ser lite.  Kan lage beskrivelse for hva som trengs av lokallaget – what to do, what not to do? Er generelt for lite informasjon.
• Barnas Fjordhestlag – bra tiltak, men er alt for lite info fra sentralt hold. Ber om informasjon
• Fokus Unghest – BRA TILTAK!!
• Som sportshest er NM det beste tiltaket, men kan videreføres med nasjonale cuper, regionale mesterskap, poengsystem osv. Mer samarbeid med NRYF.
• Samarbeid mellom lokallag og landbruksskoler med hest. Ha lavterskelarrangementer. Samarbeid med lokale bondelag, bli med på åpen gård.
• Fjordhesten i rideskolen – må få fjordhesten ut i rideskolen og på turiststeder. Ulempen er at de ikke kan få tak i hest selv om de ønsker å kjøpe. Få utdannede hester som passer, og de som er gode er ikke til salgs (og i hvert fall ikke til rideskole). Her kan vi bruke Prosjekt Kvalitetshest, og bruke de nasjonale hestesentrene til å utdanne hester som kan selges til andre utdanningsinstitusjoner.
• Prosjekt Kvalitetshest er bra tiltak, men hestene der er i dag for unge til å kunne gå direkte inn i en rideskole. Lage «prosjekt kvalitetshest» for eldre hester, videreutdanning med formål om rideskolehesten. Ta også tak i de hingstene som ikke blir kåret på Eid – godt grunnlag for å bli gode brukshester som kan selges videre.
• Rideskolemesterskap på NM, med pengepremie til beste rideskole.
• Stand på OHS og andre store arrangementer med mye publikum.
• Gjøre arrangementer mer synlige på tvers av lokal-lagene og fylke.
• Gode rekrutteringsarenaer for lokallagene som viser fram hestene sine. Fokus unghest og andre aktiviteter er samlende og gir god inspirasjon til å drive med hest. Motiverer til å kjøpe og bruke unghest.
• Skap gjerne mer aktivitet som fenger gutter – f.eks vesternridning.
• Viktig å inkludere alle.
• Samarbeide med hverandre (og også med de andre rasene).
• Live-streaming av teoretiske kurs og aktiviteter, så informasjon når ut til flest mulig. Også NM og utstillingen, så man unngår ryktebørsen.

Utvida bruksprøver: Etter å ha høyrd innspela så langt i evalueringa av UB, kva tenkjer de er vegen vidare?

• Generelt spriker innspillene på dette. Men som i innspillene fra lokallagene kan det tolkes at mange mener testen er for krevende for 4 åringer og en løsning kan være å gi lengre tid før en må inn til test, eller at testen forenkles. Riktig mengde er av flere foreslått å være et ride og et kjøremoment.
• Viktig med en ridetest som viser lynne, samarbeidsvilje og lydighet – gjerne en miljøløype – men den vil kanskje ikke si noe om bæring og samling. Uansett kunne det vært en forenkla versjon der hingsten vises i alle tre gangarter.
• Enkelte er ikke tilhengere av fremmedrytter / kusk. Andre mener dette er viktig for å vurdere hestene og ikke bare eier/egenrytter.
• En del mener bruksprøvedommarane må ha mer kunnskap om greinene som vises / bedømmes, og mener en dressurdommer ser bevegelsene bedre enn en eksteriør- / bruksprøvedommere.
• Avstander er viktige i løshopping, og det må gjøres mer tydeligere at dette kan justeres av den enkelte til sin hest, eller opplyses om hvilke avstander som brukes slik at det kan øves på dette.
• Kanskje er løshopping en av grenene som må ut, da det er vanskelig å få en god bedømmelse på dette.
• Det er delte meninger på om testen bør være en eller to dager.  Noen mener det er viktig å se om hingsten tåler å brukes på dette nivået.  I konkurranse og trening må de kunne prestere flere dager på rad.
• En del synes testen bør være som i dag, og mener det er viktig å teste evne til å trekke, ikke bare kjøre lett vogn. Om testen er for krevende i dag kan det å utsette være et alternativ.
• Kunne være ønskelig med valgfri tid for å komme til test. Ved å åpne for å utsette testen er kvoter ved 3 års kåring et alternativ. Dette kan føre til at ikke gode nok hester får flere hopper enn de ellers ville fått, eller at økonomien for å kjøpe hingst/lagshingst blir for dårlig. Økonomien i å kjøpe 3 års hingst ble redusert da testen ble flyttet fra 5 til 4 år. Kvoter kan få samme resultat.
• Mange var positive til å utsette testen til 5 år dersom hingsten blir gitt kvoter som gjør det mulig å kjøpe/leie lagshingst. Kvoten bør da være et sted mellom 10 – 25 hopper per år.
• I diskusjonen omkring kvoter ble det vurdert hva som var passende kvote, 25 ble funnet fornuftig – mens 50 er for mange. Kvoter vil føre til større genetisk spredning – større avkomsgrupper.
• En del mener det er viktig at hingstene testes unge både for å ta ut hingster med dårlige bruksegenskaper tidlig, en senere test gir rom for å prestere bedre, men gir større miljøpåvirkningen da hingstene har vært lenger hos en hingsteholder / trener. Ander mener det er en fordel å vente med test og ev. avkåring til vi har fått sett avkom under hingstene og kan se dette i sammenheng med andre forhold i bedømming og videre premiering av hingstene.
• Fordel med å ikke komme inn som fireåring for eier er at dette gir mulighet for å fordele kostnad med kåring og test over en lengre periode. Det er for enkelte langt å reise, to år på rad til Nordfjordeid, og mye praktisk som skal passe inn.
• Viktig at testen ikke fører til at eierne må leie trenere for å utdanne hestene sine. Dette fører til at kostnadene med å vise hingstene øker, og færre viser hingsten til test.
• Bedre informasjon om testen og hva som kreves / vurderes vil redusere forventingene til de som forbereder og viser hingstene. DK har fireårschampionat – den en snakker over mikrofon til både ryttere og publikum og forklarer hva som bedømmes. Her veiledes rytter også for å få vist hesten best mulig under selve testen. Veldig lærerikt både for den som rir, og for publikum.
• Fortløpende informasjon til publikum og hingsteeier underveis i testen er ønskelig.
• Vurdere å fjerne konkurranseeffekten på testen, og slik redusere presset på eierne og hingstene.
• Vi skal også spre fjordhestengasjement under utstillinga, og testen må være publikumsvennlig.

Har du andre innspill til organisasjonen? Vi kan kontaktes via e-post, Facebook eller telefon.