Bruksprøver

For fjordhesten, som de fleste andre raser, er det et krav å ha bestått en bruksprøve for å kunne kåres eller premieres. Resultatet fra bruksprøvene teller i tillegg 10% på selve premieringen når dommerne vurderer hesten.

Det er viktig at du som utstiller leser bruksprøvereglement og føringer i avlsplanen slik at du er trygg på hva som skal skje under disse prøvene. Følg lenkene til Avlsplan fjordhest med beskrivelsen av Utvida bruksprøve i vedlegg 7. Det generelle bruksprøvereglementet finner du hos Norsk Hestesenter.

For å gjøre det enklere å forstå hva som skjer i en kjøreprøve og på en utvida bruksprøve har Norges Fjordhestlag laget to filmer:

En film viser momenter i kjøreprøven, som avlegges av hingstene ved førstegangsvisning til kåring, og av hopper når de for første gang møter på utstilling som voksne individ.

Som det går fram i bruksprøvereglementet er hensikten med kjøreprøven å vise hestens gangarter under arbeid og vise at hesten er temt, lydig og arbeidsvillig. Ut over bedømming av de enkelte momentene gis det karakterer for om hesten er avspent, i tillegg bedømmes hestens samarbeidsvilje og fremdrift, og det gis karakter for oppførsel.

Den andre filmen viser utvida bruksprøve, som de kårede hingstene må gjennomføre i forbindelse med utstillingen der de stilles for å få premiering og godkjenning for videre avl, ett år etter førstegangskåring. Som for kjøreprøven de avla ved førstegangsvisning, er hensikten med ride- og kjøredelen i UB er å få vurdert hestens gangarter, framdrift, balanse, takt, villighet og lydighet.

Hva vurderes under prøven:

Generelt:

Hesten skal vises i så fri form som mulig både i ride- og kjøredelen, men likevel med kontakt på tøylen/tømmen. Hesten bør være rett stilt i forhold til sporet den beveger seg på. Under hele prøven blir hestens balanse, bæring, framdrift, samarbeidsvilje og hvorvidt den er avspent, vurdert. Bevegelsene blir vurdert i forhold til takt, steglengde, bruk av ledd og hvorvidt de er ledige, aktive, gjennomgripende og naturlige for rasen.

Tekniske moment i kjøreprøven:

Det følgende er beskrivelse av den ideelle måten å utføre momentene på. Hesten blir vurdert ut fra hvor nær det ideelle den viser.

Bakkeprøve: Foregår i bakke med passende helling der dommeren får se hesten i både mot- og unnabakke. Det er på forhånd forklart hvor det skal kjøres. Hesten går med passe framdrift og gjør holdt etter dommerens anvisning, som oftest omtrent midt i bakken. Hesten skal stå i ro i omtrent fem sekunder i både mot- og unnabakke. Igangsetting etter holdt skal foregå med den samme takt og ro som hesten hadde før holdt. Det er helt i orden at hesten flytter et bein for å finne balansen etter at den har stoppet.

Rygging: Hesten går inn i holdt med passe framdrift og rygger etter dommerens anvisning fire steg med god takt og framdrift.

Åttetall: Hesten skritter et åttetall med fem meters diameter for vognas innvendige hjul i begge sirklene. Hesten skritter taktfast med passe framdrift, krysser bakbeina om det er nødvendig og er stilt til innvendig side.

Begrepsforklaring:

Balanse: sees tydelig på bøyde spor om hesten bærer seg med samme takt som på rett spor og om hesten går rettstilt i forhold til det bøyde sporet.
Bæring: i hvor stor grad bevegelsen kommer bakfra.
Framdrift: i hvor stor grad hesten går godt fram i alle gangarter under hele prøven.
Samarbeidsvilje: hvor villig hesten utfører de beskjedene den får.
Avspent: om hesten går i stabil form og konsentrerer seg om å gjøre arbeidsoppgavene slik at den får mest mulig effekt ut av bevegelsene.
Takt: vurderes mest i skritt som skal være klart firtaktig slik at det dannes en tydelig V når samsidige for- og bakbein møtes. Uregelmessig takt i trav trekker ned karakteren.
Steglengde: – trenger vel ikke videre forklaring.
Ledig: når en hest har god bæring, framdrift, steglende og bruk av ledd, blir bevegelsen ledig.
Bruk av ledd: alle ledd fra albuer og bakkne og ned skal være med i bevegelsen.
Aktiv: energisk og engasjert bevegelse
Gjennomgripende: alle ledd samt overlinja er aktive i bevegelsen som kommer godt bakfra.