Takk for åpent brev med spørsmål og tanker. Organisasjonen setter pris på at slike spørsmål reises og legges fram på en åpen måte og formulert slik det er gjort her. Det skaper gode diskusjoner på nett, og det er selvsagt spørsmål vi gjerne svarer ut.
Vi vil forsøke å vise hva som var grunnlaget for endringen på vekting av bruksprøver og hvordan/hvorfor dette ble gjort. For å kompensere for de uheldige sidene oppdrettere/utstillere opplever at denne endringen har ført til og for å vise at bruksprøven fortsatt er viktig og samlende på hingsteutstillingen, har NFL opprettet en svært gjev premie til Beste UB – et seletøy. Gode brukshester og prøver gir fremdeles godt omdømme for fjordhesten, og skaper en fest hos de som er på Eid, slik vil vi gjerne ha det framover også, men i en annen form enn tidligere.
Avlsfaglige årsaker må ligge til grunn for utvelgelsen av avlsdyr, og dette er også årsaken til endringen som ble gjort. Forslag til å endre vektingen av bruksprøvene kom fram ved styrets og avlsutvalgets behandling av saken omkring UB, ikke som et direkte forslag fra enkelt lag eller personer, men som et resultat av at faglige innspill fra NHS viste at det var svært lave arvegrader å finne på bruksprøvene.
Rogalendingene ved Åse Ravndal har ikke stilt spørsmål ved hva som er den faglige begrunnelsen for å redusere vektleggingen på bruksprøvene fra 30 % til 10 %. Vi ønsker allikevel å redegjøre for denne.
Bruksprøver har en lav registrerbar arvbarhet. At bruksegenskaper er arvelig vil nok alle som har drevet med hest i noen år være enig i. Utfordringen er å registrere bruksegenskapene på en slik måte at de måler hestens genetiske potensiale og ikke eierens evne til å trene hester. En masteroppgave gjort av Therese Selle på NMBU i 2010 beregnet arvegrader for kjøreprøven fra 0.04 (moment «kjøring») til 0.14 (moment «arbeidsvilje»). Dette betyr at hestens resultat av bruksprøven i stor grad er et resultat av hestens miljø (spesielt eier/trener/kusk) eller måten vi registrerer egenskapene på, og i liten grad et resultat av hestens gener. Endringene som er gjort på utvidet bruksprøve er gjort med den hensikt å gjøre registreringer som bedre måler hestens egenskaper. Om vi har lyktes med det vil vi ikke få vite før om flere år og dataene blir analysert.
Ved å ha for stor vektlegging på en egenskap som i stor grad styres av hvem som eier og trener hesten, så kan man risikere å kåre en hingst som har en eier som får hesten til å prestere godt til tross for at den har genetiske svakheter. Den samme problemstillingen har man også for karakteren lynne.
Eksteriør er i mye større grad arvelig. Selle estimerte her arvegrader fra 0.04 (beinstilling) til 0.23 (rasetype/preg, og kroppsbygning/muskulatur). Miljøet kan fortsatt ha noe å si, men man kan ikke trene eller fôre en hest til å få lenger hals eller penere hode.
Eksteriør, helse og bruksegenskaper har også en sterk genetisk sammenheng. En hest som har et eksteriør som er best mulig tilpasset den bruken hesten er tiltenkt, vil kunne utføre denne oppgaven bra og forhåpentligvis i mange år. Er eksteriøret dårlig tilpasset den tiltenkte bruken vil hesten ha vanskelig for å utføre oppgaven godt uten å bruke for mye krefter eller slite med helsen. Ved å se på forskjellene i eksteriør mellom raser som har ulike bruksegenskaper som hovedmål (eks. Travhest vs islandshest vs varmblods ridehest) så er tydelig at bruksegenskaper og eksteriør henger sammen.
Når det gjelder de andre rasene gjør de sine egne valg for sine avlsplaner. Etter at kåringsloven falt og raselagene er gitt mer ansvar for sine egne avlsplaner har det blitt noe større forskjeller mellom rasene enn det som har vært normalt tidligere. Nordlandshest/lyngshest reviderte sist sin avlsplan i 2018, vektleggingen på bruksprøven i den avlsplanen er 20 % (samt 50 % på eksteriør, 20 % på helse og 10 % på lynne). Dølahesten reviderte sin avlsplan i 2020, og i den gikk de helt bort fra vektlegging av bruksprøver, helse og lynne. Disse tre egenskapene må, i likhet med eksteriøret, være bestått for at et individ skal få kåring/premiegrad, men når alle fire egenskaper er bestått så er det den vektede helhetskarakterer som bestemmer premiegraden. Avlsplanene kan leses på www.nhest.no/avlsplaner .
Slik fungerer det i praksis også for fjordhest og nordlandshest/lyngshest. Selv om det er satt en vektlegging på hver av de fire egenskapene (eksteriør, lynne, helse og bruksegenskaper) så må hver av dem være bestått for at individet skal kunne premieres. Hadde man kun forholdt seg til prosentene kunne man risikert at et individ ble kåret med underkjent bruksprøve om resten av egenskapene fikk veldig god karakter, også dersom vektleggingen av bruksprøven var på 30 % slik som tidligere.
Hovedmotivasjonen for utstillere til å trene hestene sine fram til utstilling er forhåpentligvis mer enn å få en god bedømmelse på hesten sin. Å avlegge en god bruksprøve er god reklame for hingsten, uansett om den blir kåret eller skal selges som vallak etter utstillingen. Å trene til utstilling er en god investering i den fremtidige brukshesten som hingsten kan bli. Bruksprøvedommernes oppgave er fortsatt viktig, da ethvert individ som nevnt må bestå bruksprøven for å kunne oppnå premiering. Den interne konkurransen mellom utstillerne for å få beste bruksprøve vil fortsatt være en motivasjon selv om poengsummen av prøven eventuelt ikke vurderes inn i helheten i kåringsbedømmelsen.
Vi tror heller ikke at omdømmet til fjordhesten står og faller på bruksprøvenes vektlegging i avlsplanen. Bruksprøvene er en del av det, men den allsidige bruken av fjordhester rundt om i landet på andre arenaer enn i utstillingsringen bidrar trolig i mye større grad.
I forhold til kåring av «vippehingster» og fokus på genetisk mangfold, så kom det tydelige signaler fra høringsrunden for revidering av avlsplanen på at lokallagene ønsker at flere hingster fra flere stammer skal kåres. Dette ønsker NFL å sette inn andre tiltak for, ved å ha en relativt lav karaktergrense på eksteriøret for å kunne oppnå første gangs kåring og 3. premie. Men bruksprøven må selvsagt være bestått for at hingsten skal kunne oppnå kåringsgrad.
Link til masteroppgaven til Therese Selle (2010)
Mvh
Norges Fjordhestlag
Asle Espe (organisasjonssekretær)
Hege Sæther Moen (leder)
